Av Henning Warloe, skolepolitisk ansvarlig Bergen Høyre

Lærerne streiker fordi de (omsider) er blitt likestilt med andre yrkesgrupper og heretter skal forhandle lønn med sine arbeidsgivere, som er kommunene. Den spesialbehandling som lærerne har vært alene om blant yrkesgruppene i kommunene har vært både udemokratisk og urettferdig. Udemokratisk fordi kommunene som er lærernes arbeidsgivere har fått forhandlingsresultatene tredd nedover hodet uten å ha noe å si. Og urettferdig fordi andre yrkesgrupper ikke har hatt en slik særrettighet. Et overveldende flertall på alle politiske nivåer støtter dette, og spørsmålet har vært utredet i over 20 år. Lærer John Steffensen mener at «utdanningsministeren har for lengst brukt opp sin tabbekvote» (BT 4/2).

Kristin Clemet «viser maktarroganse og kynisme» ifølge Steffensen, fordi hun har overført forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene uten å forhandle med lærernes organisasjoner. Lærerorganisasjonene har vært imot en slik endring så lenge noen kan huske. I ren egeninteresse selvfølgelig. Organisasjonene har mange ganger varslet «full krig» i denne saken, sist da Arbeiderpartiets landsmøte nylig vedtok det samme som Kristin Clemet nå har gjennomført. Å forhandle med en organisasjon som bare vil krige, er nytteløst. Da er det bedre å skjære gjennom slik utdanningsministeren faktisk har lovhjemmel for å gjøre i dette spørsmålet. Og Steffensen, som kritiserer Clemet for ikke å ville forhandle om dette skriver selv: «Diskusjoner har overhodet ingen hensikt med en minister som på forhånd har bestemt seg!» Så hva er det da å bråke for?

Steffensen og andre lærere her i Bergen bør være oppmerksom på hvilken agenda fagforeningspampene i Utdanningsforbundet har. I ren egeninteresse motsetter de seg lokale lønnsforhandlinger fordi det betyr at deres eget sentrale maktapparat blir svekket. Utdanningsforbundet har en enorm sentral administrasjon bl.a. for å håndtere de sentrale lønnsforhandlingene. Nå blir det behov for lokal kompetanse i stedet. Fagforeningspampene i Oslo frykter for sine egne posisjoner, men det sier de naturligvis ikke offentlig. Derfor må de innkalle sine lokale tillitsvalgte på kurs i Oslo for å lære dem de «riktige» argumentene! (BT 7/2.) Og argumentene er bl.a. at dette vil gå ut over elevene! Vis meg den skoleelev i Bergen som vil merke om Utdanningsforbundet forhandler med stat eller kommune. Men det elevene kanskje vil merke noe til er et økt lokalpolitisk engasjement for skolen. I Høyre ønsker vi at kommunen skal følge skolene bedre opp, med fokus på kompetente lærere, tilpasset undervisning for den enkelte elev ut fra evner og anlegg, større krav til læringsmiljø uten bråk og ordensproblemer og større krav til elevenes læringsutbytte og resultater. Vi ønsker også å stille sterkere krav til skolens ledelse, og gjennomføre brukerundersøkelser på alle skoler. Gjennom disse undersøkelsene samt gjennom fritt skolevalg vil elever og foreldre få styrket sine rettigheter og sin innflytelse i skolen. For det er lett å glemme det i disse tider: Skolen er først og fremst til for elevene, — og ikke lærerne!