Det er gledelig å se hvordan dette flotte turområdet er gjort tilgjengelig ved at flotte turveier er anlagt. Området virker dessuten forbausende ryddig tatt i betraktning hvor mange som benytter terrenget. For meg som vokste opp i området og som i dag bare en sjelden gang går tur her, er det gledelig å se hvordan denne perlen er blitt en ettertraktet naturopplevelse.

Men. Stor var min forbauselse da jeg kom til det som lokalkjente iallfall, kjenner som Gullaksdalen. Den tidligere «eventyrskogen» er totalt rasert. Nå har jeg forståelse for at tømmervirke ønskes utnyttet og at dette også har bidratt til å gi oss turgåere muligheten til å vandre på vel opparbeidete stier. Men er det nødvendig å forlate hogstjobben på en slik måte at uutnyttede tretopper, hauger med kvist og bar og rusk og rask slenger overalt? Gullaksdalen som mål for turen ble et deprimerende gjensyn som fikk meg til tenke på den rene miljøkriminalitet. Kan ikke noen rydde opp og gjenopprette — så langt mulig, iallfall litt av den tidligere idyllen? Slik det er nå, skjemmer Gullaksdalen området.

Det burde forresten stått et oppslag i området som ga litt opplysning om det kulturminnet som faktisk befinner seg her inne, nemlig tuftene etter den gamle kruttmøllen med sine gamle møllesteiner. Med en slik adkomst denne bortgjemte hemmeligheten har i dag, forutsatt at man altså tar seg frem over «slagmarken», kunne turvandrere få med seg litt kulturhistorie - en flik av det Alvøen og området som en gang var.

JARLE A. HANSEN, STRAUMSGREND