Av Helge Onsrud,leder for lovutvalget for ny lov om eiendomsregistrering og seniorrådgiver i Statens kartverk

I dag føres tinglysingsregisteret (grunnbøkene) ved 87 domstolskontorer over hele landet, hvor det medgår vel 200 årsverk til å registrere 900.000 pantobligasjoner, skjøter og andre dokumenter årlig. Forslaget om å sentralisere føringen til Kinsarvik, bygger på at dagens papirdokumenter med ett slag blir erstattet med elektroniske dokumenter. Det er en urealistisk forutsetning. Og hvorfor i all verden skal tinglysing sentraliseres til ett sted når det ligger til rette for å opprettholde service til publikum landet rundt?

På lang sikt vil det bli åpnet for å sende inn dokumenter elektronisk, men det vil ta tid. Kanskje kommer 70-80 prosent av dokumentene som e-post om ti år. Da kan tinglysing utføres med færre årsverk. Det er ingen gitt å si hvor stor reduksjonen blir. Men den blir så stor at det ikke er rasjonelt å opprettholde tinglysing ved de mange domstolskontorene. Dessuten er ikke tinglysing lenger noen naturlig oppgave for domstolene. Regjeringen har derfor gått inn for at det skal være ett tinglysingskontor i hvert fylke. Da blir hvert kontor så stort at det kan opprettholdes som en permanent løsning, med naturlig tilpasning til elektroniske dokumenter over tid. Med fylkesvise kontorer sikrer en at over halvparten av tinglysingsfunksjonærene kan fortsette å arbeide på samme sted som i dag. Det er svært viktig for å sikre uavbrutt service til brukerne og kvalitet i registreringen. Og ikke minst kan publikum fremdeles oppsøke tinglysingen, selv om noen får noe lengre vei enn i dag. Det vil alltid være noen som har behov for personlig oppmøte, ikke bare for å levere inn dokumenter, men også for å se og få kopier av gamle tinglyste dokumenter. Denne arkivtjenesten, som i alt omfatter over to kilometer hylleplass, er en viktig del av servicen fra tinglysingen.

Full sentralisering til Kinsarvik innebærer at en først måtte bygge opp en kapasitet på 150-200 årsverk, som så må bygges ned i takt med overgang til elektroniske dokumenter. Samtidig ville publikum ikke lenger kunne oppsøke tinglysingen. Det sier seg selv at det ikke er noen ønskelig eller realistisk løsning.

Regjeringen foreslår at de fylkesvise tinglysingskontorene skal knyttes til Statens kartverk sine kontorer på de samme stedene. Begrunnelsen er behovet for å samordne lovregler, registersystemer og publikumstjenester for offentlig eiendomsregistrering. Banker og eiendomsmeklere har nå like stort behov for data fra kommunene som fra tinglysingen. Statens kartverk har ansvaret for GAB-registeret, som bygger på data fra kommunene om eiendommer og bygninger. Fylkesvise tinglysingskontorer knyttet til Statens kartverk er en effektiv og fremtidsrettet løsning.

Jeg har sans for å utnytte moderne teknologi til å legge registeroppgaver i distriktene, men Hardangerrådet bør satse på noe annet enn tinglysing i fast eiendom.