debattAv styreleiar Magnar Lussand og dagleg leiar Torbjørn Wilhelmsen, Hardangerbrua AS

At «Hardangerbroen er bygget», slik overskriften i BT 10. mars kan tyde på, er likevel fremtidsmusikk for en region som trenger betydelige vekstimpulser. Men komponeringen pågår for fullt, så det behøver ikke være lenge igjen til (br)u(r)fremføring.

Per Nordø har likevel noen påstander i sitt innlegg som vi må få korrigere.

Ferjetilbudet Bruravik–Brimnes er ikke særlig bedre nå enn i 1996. Det er kommet inn noen nattruter. Statens vegvesen og HSD rokerer på tilgjengelig ferjemateriell, og det fører til at den minste ferjen i sommer blir erstattet med en 140-bilers ferje. Begge ferjene på strekningen har salong under dekk, så noen naturopplevelse får ikke turistene uten å stå på dekk. Årsaken til kapasitetsutvidelsen er at tålegrensen for antall kjøretøy som ikke kom med ferjen, ble sprengt i år 2000. Sagt på en annen måte: Trafikken over «Hardangerbrua» har økt betydelig de siste årene. I januar og februar 2001 har trafikken på sambandet økt med om lag 20 prosent, målt mot samme tid i 2000.

I innlegget kan en få inntrykk av at det går to ferjer «hele sommerhalvåret». HSD har anledning til å sette inn to ferjer fra 1. juni til 31.august. Det er tre måneder. I årets øvrige ni måneder er det en ferje på sambandet, med unntak av spesielle utfartshelger. Som et tillegg kan nevnes at disse ferjene gir betydelig større utslipp av klimagasser enn det trafikkarbeidet Hardangerbrua vil skape. Det kreves mye mer energi å flytte en ferje gjennom vannet enn å få kjøretøyene den frakter til å rulle.

Nordø peker på at Hardangerbrua ikke er nevnt i Nasjonal Transportplan som Stortinget vedtok i februar i år. Det er rett. Men årsaken er at ingen prosjekter på det «øvrige riksvegnett» fikk spesiell omtale. Det er fylkeskommunens ansvar å prioritere prosjekter i denne kategorien. Derfor har styret i det kommunale og fylkeskommunale Hardangerbrua AS, i brev til fylket sagt at tiden er moden for å vurdere nye forutsetninger for prosjektet, og fremme broen i fylkestinget i juni i år.

Hardangerbrua er kostnadsberegnet til 1,3 milliarder kroner, og vil bli et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommunen, staten og trafikantene. Nordø mener dette er penger som heller bør gå til bl.a. det som han omtaler som den «livsfarlige» veien langs Sørfjorden. Det er ikke mange andre som mener det er «livsfarlig» å bo eller å kjøre der. Folk har brukt veien i generasjoner, men der er partier som er rasutsatt og som er en trussel for sikkerheten. Den nye tunnelen i Fresvikberget har bedret dette, men Nordø har gjort hva han har kunnet for å stikke kjepper i hjulene for de planer man har for videre utbedring og sikring av veien. Poenget er at de 1,3 milliarder kroner som en bro vil koste, ikke finnes og at oppsparte midler ikke skal brukes til rassikring. Alternativet må være å bompengefinansiere rassikring, men det ville være er galt signal til innbyggere og trafikanter, for å si det meget forsiktig.

Nordø peker på flere alternativer som er bedre enn å ruste opp veinettet i Indre Hardanger. Vi i Hardangerbrua AS er ikke imot at andre også får del i de goder som det et godt veinett innebærer. Men nå mener vi det er Indre Hardanger sin tur. Hardangerbrua vil ha mange positive ringvirkninger for innbyggerne og for eksisterende og kommende næringsliv i regionen. Den lokale og regionale effekten må derfor tillegges stor vekt. I tillegg kommer trafikken øst-vest og trafikken langs RV 13/E 134/RV 9 som den indre nord–sør-aksen. Derfor arbeider vi for at Nordø om noen år skal få rett i sin overskrift: «Hardangerbroen er bygget»!