Det ble appellert til menneskeheten på alle kontinenter, og verden stod stille og gråt et øyeblikk til minne om de døde og etterlatte. Det er kanskje uærbødig av meg i kjølvannet av denne tragedie å trekke frem de menneskelige tragediene som Vesten har påført store deler av menneskeheten kalt den tredje verden, men det er faktisk mennesker vi snakker om også der.

Har vi tårer kan vi reise oss og gråte en stund over de sivile irakere som ble lemlestet og døde som følge av bla. Vestens eksperiment. Som kjent gikk det ut på å fylle opp Saddam Husseins arsenaler med våpen.

Da han deretter brukte disse avskyelige våpen (laget i de vestlige demokratier i stor stil) på egen og andres befolkning reiste vi oss til krig mot Saddam. Hvor mange titusener som døde under «presisjonsbombingen» og som dør som følge av den stadig pågående boikott vet vi ikke, og media som ellers er til de grader til stede og beretter om tragedier, er fryktelig uinteressert i Irak.

Har vi tårer kan vi gråte over palestinerne som vi sendte til flyktningleirene for flere generasjoner siden, som har dødd i tusenvis som følge av krig og uro. Vestens vesentligste bidrag i denne konflikten (som andre) har vært å sørge for at partene har nok våpen slik at de har kunnet drepe hverandre så pinefullt som mulig.

Har vi tårer kan vi gråte over afghanerne som de siste 20 år har levd i krig og terror, som garantert har resultert i titusenvis av døde. Vesten har sørget for våpen.

Har vi tårer kan vi gråte over sannsynligvis millioner av døde på det afrikanske kontinent. Vi kan nevne land som Sudan, Angola, Etiopia/Eritrea, Rwanda, Sør-Afrika, Sierra Leone, Liberia, Algerie med flere. Har vi tårer kan vi gråte over alle de døde og lemlestede i asiatiske land (Vietnam, Kambodsja, Laos, Burma, Sri-Lanka med flere).

Har vi tårer kan vi gråte over alle de døde i Mellom-Amerika (Mexico, Guatemala, Honduras, Nicaragua, bl.a.). Har vi tårer kan vi gråte over alle de døde på det søramerikanske kontinent (Chile, Colombia, Peru og Argentina).

Har vi enda flere tårer kan de gå til alle de titusener som jeg ikke har nevnt i det hele tatt, forresten, var der ikke noen tusener tyrkiske kurdere, noen hundretusener på Balkan, mon tro?

Jo da, de hører så visst med på denne makabre dødsliste, som altså dekker de fleste kontinenter og som har en fellesnevner i at våpnene i stor og dødelig grad er levert av de vestlige demokratier som setter menneskerettighetene og demokratiske spilleregler øverst. Hvorfor har ikke Vesten fått tid til å gråte over alle disse som har dødd (og de som daglig dør) med vår velsignelse? Kan det være at vi ikke vet, eller snarere det at vi ikke bryr oss?

Dessverre tyder alt på det siste, nettopp fordi vi i vår kynisme (selv om vi gir almisser kalt u-hjelp) fremstår med et menneskesyn hvor det er en tragedie når ett vestlig menneske dør. Når derimot et menneske (for de kalles faktisk mennesker der også om vi i farten skulle ha glemt også det) fra den tredje verden blir drept/lemlestet av et vestlig våpen, ja da er det ikke så farlig.

I relativt nærer fortid vet jeg om en person som forfektet et menneskesyn som opererte med forskjellig «vekt» på mennesker. Hva mannen het? Adolf Hitler, selvsagt. Han ville storkost seg dersom han hadde sett hvor effektivt de vestlige demokratier praktiserer hans gamle teorier. Selv det er til å gråte over. Har vi så mer tårer til overs, kommer de sikkert vel med, for de vestlige våpensmier er ennå ikke tomme, og ingenting tyder heller på at de skal bli det. Det kan vi takke våre demokratiske ledere for, ja, nettopp de som snakker så mye om å ta vare på menneskerettighetene.

KNUT KJØPSTAD