I løpet av forrige århundret utviklet apotekene seg fra legemiddelprodusenter til legemiddelsupermarkeder.

Dette har tatt vekk deres betydning, produsenter trengs, omsetning kan ordnes på en rekke måter.

Satt på spissen er apoteket et unødvendig og fordyrende mellomledd.

I landdistriktene er det stort sett langt mellom apotekene. Der har man i årtier fakset inn reseptene og fått medisin og regning i posten. Om dette systemet ble utvidet til å gjelde hele landet, ville det sannsynligvis bare være nyttig. Med dagens teknologi kan dette videre utvides, medisinene kan betales med kort på legekontoret samtidig med konsultasjonen og medikamentene komme fra et sentralt utsendingslager.

Dette vil samtidig oppgradere postgangen, hvilket kan være et nyttig tilleggsfunksjon.

Det er her snakk om store penger, og motargumentene mot denne tanken vil nok strømme på.

Den omsatte mengde narkotiske stoffer er reelt liten og vil være vanskelig å snappe opp, disse stoffene kan og behandles som verdipost. Eventuelle beredskapshensyn kunne imøtekommes ved at hver landsdel hadde et utsendingslager.

Rådgivningsfunksjonen, som apotekene vektlegger, skulle likevel være utført ved legekontoret, å gi informasjon løsrevet er sannsynligvis minst like skadelig som nyttig. Er pasienten informert skikkelig, vil ny informasjon dessuten bare forvirre.

Det fremtidige systemet ville gi nærmest ubegrensede muligheter for pasienttilpasset skriftlig informasjon, for eksempel om interaksjoner mellom legemidler når pasienten kjøper forskjellige substanser med kort mellomrom.

Den allmennpraksis apotekene driver vil falle vekk. Det er å anta at det vil redusere salget av unyttige medikamenter og således bedre både folkehelsen og folkeøkonomien.

Det er et trekk i vårt politiske system at rådgiverfunksjonen eies av faggruppen og at det forventes at politikerne skal følge de faglige råd. I apoteksakene har dette vært helt tydelig, forbudet mot postordresalg var unødvendig og konkurransehindrende.

Gruppen greier samtidig å opprettholde sin innflytelse som gruppe og til og med skape en mangel på farmasøyter.

Som en start i sparetiltakene i helsetjenesten, tving frem reell konkurranse ved å frigi medikamentsalg på postordre.

OLAV OVERÅ