Innsatsfaktoren for å beholde skipsfarten som en viktig næring i Norge, er et beregnet skattetap fra norske sjøfolk på 2-2 ½ milliard. Det er utgift til inntekts ervervelse. Den pågående utflaggingen av offshoreflåten har større ringvirkninger enn det som kan beregnes ut fra skipsfartens bidrag til handelsoverskuddet.

Utflagging til høyteknologiske naboland på let etter nye nisjer for kunnskapsbaserte næringer, har helt andre konsekvenser enn utflagging til bekvemmelighetsflagg som Bahamas og Liberia.

Offshoreflåten er flytende kunnskapsbedrifter, der høyteknologiske løsninger utvikles i et samspill mellom rederiene og tilknyttet næringsliv, oljeindustri, verft og underleverandører. Innflaggingslandene, som svært gjerne ser sitt flagg i mastetoppen på vår mest avanserte flåte, setter sine krav til rederiene. De vil ha en opplæringsavgift pr. ansatt, og de vil ha egne lærlinger om bord. De har skjønt at dersom et utviklingssamarbeid skal gi ringvirkninger i land, så er sjøfolkene den viktigste nøkkelfaktor. Det er altså ikke bare skip som flagges ut, det er dagens kompetanse og fremtidens kompetansevekst om bord og i tilknyttede næringer på land. Da Sverige innførte nettolønn for både sertifiserte sjøfolk og passasjerbesetning på ferger i internasjonal trafikk, skjedde det midt i budsjettåret, uten inndekning. Begrunnelsen var at de ikke hadde råd til å ta sjansen på å vente, for fergerederiene ville ikke vente på Riksdagens budsjettbehandling.

Nå står vår offshoreflåte nærmere en utflagging enn svenske ferger gjorde den gang. 13. februar skal næringskomiteen avgi sin innstilling til Aps private forslag om at regjeringen i løpet av våren skal presentere konkrete tiltak for å sikre norske sjøfolk stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Dette er en gjentakelse av et tilsvarende forslag jeg fremmet og fikk flertall for i juni 2000, men som Stortinget ikke har fulgt opp. Beslutningsgrunnlaget ligger ferdig utredet i departementet, der har det ligget i to år. Stortinget har det grunnlaget de trenger for å innføre nettolønn nå, og hvis de ikke gjør det, har Stortinget som beslutningsorgan tapt all troverdighet. Det kreves ingen tilleggsbevilgninger for å innføre nettolønn med virkning fra 1.mars. Tapt skatteinntekt kan justeres i forbindelse med revidert budsjett, og årets skattetap er mindre enn 2— 2 ½ milliard, for nettolønn for fergerederiene ble vedtatt i fjor og ligger inne i budsjettet.

Skattegevinsten på høy strømpris, som vi likevel har betalt og ikke får igjen, vil langt på vei dekke resten av justeringen i årets budsjett. Det finnes ingen unnskyldning for å utsette dette. Offshoreflåten og bøyelasterne er våre viktigste opplæringsfartøy. Flagges disse ut, har vi ikke lenger tilstrekkelig antall fartøy til å opprettholde en maritim utdanning. Tillitstapet i forhold til norske sjøfolk vil være så totalt, at det ikke vil være mulig å gjenreise den. Mister vi den norske sjømann nå, vil konsekvensene være så omfattende på lang sikt at det vanskelig lar seg beregne.

Vi blir en kyststat uten kompetanse til å forvalte vår egen kyst, totalt avhengig av utlendinger i maritime stillinger i oljevirksomheten, i all skipstrafikk for både varer og personer, i redningstjenesten, i havfiskeflåten, og uten maritimt relaterte landbaserte næringer.

Denne virkeligheten treffer oss tidligere enn de fleste er klar over. Med den utdanningstakten vi har i dag, der offshoreflåten er hovedgruppen av utdanningsfartøy, er tilveksten av nye sjøfolk halvparten av forventet pensjonsavgang de nærmeste årene. Når utdanningsmuligheten bryter sammen, og det gjør den ved utflagging, er løpet kjørt. Norsk sjømannskompetanse blir historie i løpet av svært få år.

Innstillingen fra næringskomiteen den 13. februar blir historisk. Nettolønn nå, eller utflagging og avvikling av norske maritime næringer for all fremtid.

Inger Stolt-Nielsen, Kystpartiet