debattAv Tor Lars Onarheim, Hordaland og Sogn og Fjordane krets av Den Norske AdvokatforeningEtter straffeprosessloven ' 119 kan retten ikke ta imot forklaring fra bl.a. advokater om noe som er betrodd dem i deres stilling. Et oppdrag som forsvarer omfattes av dette. Forbudet faller imidlertid bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet, jf. ' 119 tredje ledd. Det kan oppstå et dilemma dersom advokaten/forsvareren i forbindelse med et oppdrag blir klar over forhold som kan hindre et justismord, men som vil føre til dom for en annen. Alle har plikt til å opplyse om omstendigheter som viser at en tiltalt eller dømt er uskyldig slik at justismord ikke skjer med mindre de da selv kan bli tiltalt, jf. straffelovens ' 172. Dette skulle vel gi tilstrekkelige retningslinjer.For øvrig må det bemerkes at forsvareroppgaven er et oppdrag advokaten påtar seg. Han skal utføre dette på beste måte i klientens interesse. Forsvareren har ingen plikt til å bidra til at noen dømmes, like lite som siktede eller tiltalte selv. Ikke å måtte gi opplysninger som kan føre til egen domfellelse, er et fundamentalt prinsipp i norsk straffeprosess og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Siktede/tiltalte har rett til å rådføre seg med advokat og advokaten skal målbære klientens synspunkter og ivareta hans interesse. Advokatens råd til klienten er en sak mellom dem og undergitt advokatens taushetsplikt.Forsvareroppdraget må derfor advokaten kunne utføre uten at domstol, påtalemyndighet, presse eller andre setter likhetstegn mellom advokaten og de argumenter forsvareren fremfører til forsvar av klienten.Dette er også en viktig del av rettssikkerheten i Norge.