Argumentasjonen går på at dette forslaget vil gjøre det lettere for ungdom, funksjonshemmede og innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet. Problemet med argumentasjonen er at flere midlertidige stillinger ikke skaper flere jobber. I et trangt arbeidsmarked vil uansett arbeidsgivere prioritere personer med erfaring fra arbeidslivet. Dette utelukker de grupper som regjeringen mener vil dra nytte av lovforslaget.

Min påstand er at hvis dette lovforslaget går igjennom vil det skape et B-lag i arbeidsmarkedet bestående av kvinner, innvandrere, funksjonshemmede og ungdom, akkurat de gruppene regjeringen mener vil dra nytte av forslaget. B-laget vil måtte nøye seg med å leve et liv med usikkerhet og dårligere arbeidsbetingelser. Du må være klar over at har du midlertidig arbeid, er du ikke sikret samme rettigheter knyttet til pensjon og trygd som om du var fast ansatt.Grunnpensjonen blir i utgangspunktet lik om du er fast ansatt eller ikke. Du tjener opp pensjonspoeng for hvert år du har jobbet, uansett. Går du derimot mye ut og inn av arbeidslivet, vil pensjonen din bli mindre. Du ender altså opp med dårligere pensjon på dine eldre dager, enn A-lagsspillerne gjør. Det er ofte vanlig at bedrifter/det offentlige tilbyr sine ansatte goder, som f.eks. billigere forsikringer og boliglån, eksempelvis Statens Pensjonskasse. Forutsetningen er riktignok at man har en kontraktsperiode på minst 12 måneder. For å få lån i en vanlig bank, er en av forutsetningene at du har en sikker jobb. Nok en gang blir B-laget spilt ut over sidelinjen.

Forskning viser at usikkerheten knyttet til arbeidssituasjon fører til depresjoner og sykefraværet øker. Arbeidsmiljøet kan bli dårligere dersom det er stort gjennomtrekk av midlertidig ansatte på jobben. Dette vil ikke bare påvirke B-laget men også ha innvirkning på A-lagets prestasjoner. Stor gjennomtrekk betyr at A-laget må bruke mye energi på opplæring av nye i stedet for å gjøre jobben sin. Når man ikke vet om man er ansatt i en bedrift den neste måneden, vil dette medføre at de ansatte til enhver tid vil være jobbsøkende andre steder. Dette vil dreie fokus bort fra den jobben man er satt til å gjøre, og over på mulig fast jobb et annet sted. Min påstand er derfor at effektiviteten i bedrifter med flere midlertidig ansatte vil gå ned.

Forslaget er spesielt kvinnefiendtlig, da en midlertidig ansatt kvinne som blir gravid, ikke kan forvente å få fornyet kontrakt, da hun kan bli sett på som en utgiftspost av arbeidsgiver. For at man skal kunne ta ut permisjon med lønn kreves det at kvinnen har vært i jobb i minst 6 av de 10 siste månedene før fødselen. Har hun ikke det, mister hun ikke bare disse pengene, barnets far mister også retten til å ta ut permisjon utover de første 14 dagene. De nybakte foreldrene vil bli sittende igjen med ca. 30.000 kroner i fødselspenger, og ingen rett til permisjon. Det hjelper ikke mye med kontantstøtte i en slik situasjon.

Regjeringen burde øke bevilgningene til forskning og etablering av nye næringer og på den måten skape varige arbeidsplasser. Aetat burde fått tilført større midler slik at de kan få folk i jobb og ikke fungere som et utbetalingskontor. Regjeringen velger i stedet lettvinte og urettferdige løsninger som vil ekskluderer nettopp de gruppene av befolkningen de påstår de vil hjelpe.

Av Natacha Vallebona Rivera, fylkestingsrepresentant, Hordaland Arbeiderparti