Av Knut Arild Hareide,

nestleder i KrF

Vi trenger en human og rettferdig asylpolitikk, ikke en fordømmende politikk som henger ut hele grupper som kriminelle. En asylsøker er et medmenneske, ikke en trussel.

Det er en grov forenkling å sette merkelappen «potensiell kriminell» på alle som kommer til landet. Asylsøkere og innvandrere er enkeltmennesker. De kan ikke stemples som en gruppe. Noen kommer til Norge kun for å gjøre kriminelle handlinger. Det skal vi ikke tolerere. Velger man å oppholde seg i Norge, må norsk lov følges. Det er en plikt som gjelder alle. Men vi kan ikke se oss blind på de kriminelle asylsøkerne, for de utgjør et mindretall. Vi må ikke glemme at det er under én prosent av asylsøkerne i norske mottak som begår kriminalitet.

Hvorfor nevner ikke Frp alle ressursene innvandrerne tilfører det norske samfunnet? Hvorfor snakker Frp aldri om vennskapet som oppstår mellom nordmenn og innvandrere på arbeidsplasser og i lokalsamfunn?

Vi skal ikke være naive. Utfordringer knyttet til innvandring og integrering er store i Norge. Selvsagt skal vi slå hardt ned på kriminalitet som begås av asylsøkere. Selvsagt må vi sørge for at de som får opphold i Norge, er de som virkelig trenger det. Selvsagt skal vi ta integreringsdebatten på alvor og si et klart nei til tvangsekteskap og omskjæring. Regjeringen gjør da også alt dette.

Regjeringen har redusert antallet ubegrunnede asylsøkere til Norge. De som får avslag på sine oppholdstillatelser sendes tilbake til hjemlandet så fort som mulig. Utlendingsforvaltningen arbeider stadig for å redusere saksbehandlingstiden og for å forbedre informasjonsrutinene. Asylsøkere som begår kriminalitet får sin sak behandlet i ekspressfart. Dette er viktige tiltak. Regjeringen vil styrke innsatsen for å hindre at kriminelle får oppholde seg i Norge.

Integrering av innvandrere med oppholdstillatelse er en toveis prosess. Det handler om vilje til deltakelse og om vilje til inkludering. Vi har her et felles ansvar for trivsel og gode levekår. Men det hviler et soleklart ansvar på minoritetsmiljøene for å bekjempe vold og tradisjoner relatert til ære og hevn. Velger man å bo i Norge, må loven følges. Det er en plikt som gjelder alle.

Fremskrittspartiets utspill i det siste skaper et inntrykk av at de fleste innvandrere er kriminelle. Et slikt inntrykk baserer seg ikke på fakta. Like fullt kan det bidra til at Ali mobbes på skolen, at Aisha ikke ansettes som lærerassistent og at Sverre nekter å ta drosje dersom sjåføren har utenlandsk utseende. Ali og Aisha er lovlydige borgere, og de føler på kroppen den frykt som spres av Fremskrittspartiet. Jeg undres om de er bevisst på denne konsekvensen av sine uttalelser.

Skal et mangfoldig samfunn som det norske være godt å leve i, må motsetninger mellom folk og grupper bygges ned. Fremskrittspartiets uttalelser er langt fra kriminalitetsbekjempende — de bidrar til å forsterke konfliktene.

Jeg er glad for at regjeringen bygger sin politikk på dialog og samhandling, ikke på frykt og generalisering. Utgangspunktet må være klart: Norge skal stille opp for mennesker på flukt, og både innvandrerne og alle som bor i landet fra før må anstrenge seg for å få til en god integrering.

På forsommeren sto to asylsøkere bak et brutalt drap på en kvinne i Haugesund. Dessverre opplever vi at Frp utnytter denne alvorlige forbrytelsen ved å fremstille det som om statsminister Bondevik og andre som forsvarer en human innvandringspolitikk kan holdes ansvarlig for drapet. Jeg tror ikke folk flest vil slutte opp om en slik tendensiøs tilnærming til de vanskelige spørsmålene rundt asyl- og innvandringspolitikk.

Norge har et ansvar for å vise solidaritet med mennesker på flukt. Det er fullt mulig å ta dette ansvaret og samtidig slå ned på kriminaliteten som begås av et mindretall blant asylsøkerne. Målet for innvandringspolitikken kan ikke være å slippe færrest mulig inn i landet. Målet må være at vi gir opphold til dem som trenger det, og tar godt imot dem i lokalsamfunnene våre.