Konkret gikk Henrik Færøvåg ut i Bergensavisen «Synspunkt» 25.08. og anklaget BTs journalist Gunnar Wiederstrøm for å ha vikarierende motiv i sin journalistiske dekning av saken. Nyhetsredaktør i BT, Terje Angelshaug, gir svar på tiltale 27.08. og konkluderer med at BTs interne behandling og vurderinger av Wiederstrøms eventuelle habilitetsproblemer har vært riktig. Diskusjonen viser at det kan være behov for en klargjøring i forhold til de begreper som benyttes i slike meningsutvekslinger.

Medienes troverdighet, redaktørenes og journalistenes habilitet, står helt sentralt i medienes selvoppfatning av hvordan de skal være i stand til å forvalte samfunnsoppdraget som den fjerde statsmakt.

Integritet og troverdighet er sentrale begreper i det medie-etiske regelverket «Vær Varsom» som mediene selv har vedtatt. Del to av de fire delene i denne «journalistikkens bibel» er helt og holdent viet mediene og journalistenes integritet og ansvar. De etiske normene omhandler både bransjeetikken og individetikken, altså etikken som utvises av mediene og etikken slik den enkelte redaktør og medarbeider skal og bør utøve sitt yrke.

Habilitet og integritet kan ha noe med hverandre å gjøre, men ikke nødvendigvis. Inhabilitet er omtalt i lovverket for eksempel i forvaltningsloven. Den gir detaljert rede for når en offentlig tjenestemann er inhabil.

Inhabilitetsregler er også beskrevet i domstolloven og gjelder valg av jurymedlemmer, meddommere og dommere. Disse lovene regulerer ikke annen virksomhet. Debatten om hvilke regler som burde regulere inhabilitet også i annen virksomhet som organisasjonsliv og politikk dukker opp med jevne mellomrom. Og en rekke virksomheter har innført interne etiske husregler som regulerer forholdene rundt habilitet, for eksempel en del mediebedrifter.

Habilitet dreier seg om situasjoner der mennesker kan komme i interessekonflikt på grunn av slektskap eller nære forbindelser til de involverte partene. Integritet derimot handler om personlige egenskaper, om det enkelte menneske er troverdig og om det har tillit. Slektskap kan altså gjøre deg inhabil, men svekker nødvendigvis ikke din integritet. Du kan med andre ord være en rederlig og dyktig journalist selv om du i visse situasjoner er inhabil, forutsatt at du ikke yrkesmessig involveres i slike saker. Motsatt ý du kan selvsagt være habil, men ha elendig journalistisk integritet.

For nyhetsmedia og dets medarbeidere er tillit og troverdighet blant folk flest selve livsåren. Men publikums tillit til media og journalistene er nært knyttet til deres integritet. Leserne, i dette tilfellet, må være trygge på at de som lager avisen er uavhengige og frie, uten bindinger til kilder eller andre utenfor redaksjonen. Den enkelte journalist må heller ikke ha personlige interesser eller egne kjeppehester å ri. Da mister ikke bare journalisten, men hele avisen troverdighet og på sikt også sine lesere og sitt eksistensgrunnlag. Det er derfor ikke så interessant om avisen selv mener at den har handlet riktig i en sak som denne.

Dersom politisk avdeling i BT ved håndteringen av denne saken har mistet tillit og troverdighet hos publikum, så er det en sak som ikke bare angår en enkelt medarbeiders eventuelle habilitetsproblem, det er en langt dypere problemstilling. En god regel i alle saker som gjelder integritet er at dersom det er tvil ý så velger man den løsningen som ikke kan bli gjort til gjenstand for kritikk. Det vil si at man overlater saken til en annen.

Det er nemlig ikke opp til det enkelte medie selv, eller den enkelte journalist å bestemme om de har troverdighet. Om de er troverdige og har tillit kan bare avgjøres av andre. Selv om inhabilitetsvurderingen ikke er like entydige i alle sammenhenger, så bør det være en god regel også her at dersom andre mener at en er inhabil, til tross for at man i henhold til lovverket ikke hadde blitt bedømt som det, så bør man vike.

Det politiske miljøet i Bergen er ikke større enn at journalister som jobber med politiske saker over tid ganske sikkert vil komme borti saker der venner, familie eller bekjente er involvert. Da må det være et ledelsesansvar å ha innarbeidet systemer i redaksjonene som ikke overlater til den enkelte medarbeider å ta ansvar for situasjonen. Visst har den enkelte journalist ansvar for å opptre i tråd med de etiske retningslinjene, men redaktørene må ta ansvar for å ta de riktige avgjørelsene når den enkelte medarbeider tar opp spørsmålet om sin egen habilitet.

Av Kate Kartveit, Høgskolelektor i TV-journalistikk Senter for journalistikk, Høgskolen i Bodø