«Etter at jeg var hos dere, har jeg ikke fått fred og ro i ett sekund. (...) Nå har jeg fått alvorlige problemer med nerver, søvn, ... (...) Mitt liv har gått fra jævli til et helvete,» skrev en av de tidligere beboerne på Bergens guttehjem på Garnes. Kort tid etter tok han sitt eget liv. En jevnaldrende kamerat, som BT intervjuet i fjor sommer, fulgte etter noen måneder senere.

Flere av de tidligere barnehjemsbarna har fått psykiske ekstrabelastninger etter å ha forklart seg i detalj for granskningsutvalget om de overgrepene de ble utsatt for under oppholdet på Garnes.

Den andre av de to som tok livet sitt, hadde fortrengt de vonde minnene i alle år.

— Men etter at han hadde forklart seg for granskningsutvalget fikk han problemer med å sove, forteller garneskamerat Jan Erik Taule.

Skrev avskjedsbrev

Tirsdag fortalte Taule sin historie fra Bergens guttehjem i NRK Brennpunkt. Han har selv sett brevet den ene kameraten skrev etter sitt møte i granskingsutvalget. Et brev som minner sterkt om et avskjedsbrev, og som gjorde at alarmklokken gikk.

«Nå føler jeg alt totalt håpløst», var budskapet hans.

Både de andre Garnes-guttene, granskningsutvalget og Bergen kommune reagerte med sjokk og vantro. Ingen hadde forutsett at belastningen kunne bli så overveldende. Men i løpet av kort tid stablet kommunen på beina et tilbud om krisepsykolog til alle som møter for utvalget. Samtlige har nå fått garantier om et minimum av ti timer med profesjonell hjelp gjennom Senter for krisepsykologi.

- Forteller aldri alt!

Likevel rammet tragedien på nytt bare noen måneder senere. En annen av garnesguttene, også han 57 år gammel, bukket under for de vonde minnene.

— Jeg kommer aldri til å fortelle alt. Aldri. Ikke om jeg fikk hundre millioner, sa 57-åringen til BT i fjor sommer.

Jan Erik Taule beskriver 57-åringen som en snill og omtenksom mann. I tiden etter at den første tok sitt liv, var han tilsynelatende kun opptatt av at alle de andre garnesguttene måtte hjelpe de etterlatte.

— Samtidig slet han selv. Han fortalte meg flere ganger at plagene var blitt mye verre etter at han hadde måttet rippe opp igjen i alt det vonde, forteller Taule.

Både Taule og andre venner ble alvorlig bekymret, og sendte skriv til flere fremtredende politikere både lokalt og nasjonalt med bønn om at de måtte hjelpe 57-åringen med problemene. Politikerne svarte aldri.

9. februar var det uansett for sent. Overgrepene på Garnes hadde krevd nok et dødsoffer.

Legger lokk på følelser

— Veldig mange av ofrene har lagt fullstendig lokk på det de opplevde på Garnes. Men når de nå går inn i materien på nytt, utløses av og til reaksjoner som de ikke klarer å takle, sier advokat Per Magne Kristiansen.

Han har i lang tid jobbet tett med tolv garnesgutter, som vil fremme et erstatningskrav mot kommunen så snart granskningsutvalgets rapport er ferdig.

— Noen sakkyndige burde kanskje tidligere sett behovet for et støtteapparat allerede fra granskningsutvalget startet sitt arbeid, mener advokaten.

RV-leder Torstein Dahle mener Bergen kommune kunne ha lettet på den tunge børen ved å rydde opp på et langt tidligere tidspunkt, samt ved å erkjenne erstatningsansvar.

— Jeg ser ikke bort fra at det ville betydd litt om kommunen hadde gitt disse ofrene en moralsk og økonomisk oppreisning. Det gjør vondt å gå rundt så lenge og føle seg som dritt. Når to velger å ta livet sitt, viser det at kommunen fortsatt har sviktet, mener Dahle.

- Mer obs på faresignaler

De to tragediene siste månedene har gått sterkt inn på de øvrige garnesguttene.

— Vi prøver å være litt mer obs og legge merke til signaler om at noe er galt. Vi håper for all del å unngå flere slike tragedier. Men ingen av oss er jo psykologer, sier Jan Erik Taule.

MISTET VENNER: Disse garnesguttene har mistet to av kameratene sine bare siden november. - Ingen som ikke har vært på Garnes kan noen gang forstå hvor alvorlig dette er for oss, sier Jan Erik Taule (til v.). De øvrige på bildet er (fra v.) Kjell Thevik, Per Landaas og Gunnar Strand. <p/> ARKIVFOTO: KNUT EGIL WANG