Jeg har vært der hvor små sjeler gråter

hver bidige dag og natt

hvor mørket ga lys i livet

og lyset ga mørket makt.

Jeg har vært der hvor små barnehender

foldet i bønn til Gud

om frelse fra harde never

fra dem som forkynte hans bud.

Jeg har vært der hvor samfunnets

stebarn

ble pakket og stuet vekk

gjemt bakom høye gjerder

et bossted for fedres verk.

Jeg har vært der og selv gjort en

gjerning

til redsel og angst for de små

som selv under tiden fikk lære

at dette var veien å gå.

Jeg har vært der i fornedrelsens rike

som i form av kjødets begjær

lot smågutters uskyld vike

for den urett som rammet en sjøl.

Jeg har vært der og sett dem slå inn

på den sti

som leder til dødens dal

hvor ingen flere kan nå dem

og glemselen er total.

Jeg har vært der hvor barn for

egen hånd

setter sprøyten i blodfull ven

på flukt fra minnenes mareritt

av lengsel etter det som de aldri fikk.

Jeg har vært der i hele livet

fra barnsben til gammel og grå

ja — selv om det var i min tidlige vår

disse sju lange verkende år.

Jeg var der og så vakre roser

bli formet til løvetann

som ukuelig nektet å vike

for ljåen i form av en hand.

Så takk likevel for at jeg til slutt

fant lys til mitt mørke rom

fant lindring og trøst nå i livets høst

ved min elskedes varme bryst.

Så husk alle dere som skal synes om alt

som taler i folkets sal

at dere var med og la veien til slutt

som førte til død for en liten gutt.

Hilsen fra en som vokste opp ved

«Bergens Guttehjem» på Garnes.