Det skal her ikke foretas noen vurdering av det grunnlag Økokrim måtte ha for å fremme en slik tiltale. Vi skal kun se på en mulig årsak til at mange — deriblant trolig tiltalte selv - oppfattet tiltalen som mer alvorlig enn hva det rent juridisk er grunnlag for.

Betegnelsen «bedrageri» uttrykker utvilsomt tiltaleformuleringens hovedmoment. For vanlig språkforståelse innebærer bedrageri at en intensjon (bedragersk hensikt) er til stede, i det minste bevissthet om resultatet at et hendelsesforløp.

Ved å bringe inn uaktsomhet (eventuelt grov uaktsomhet) til nærmere bestemmelse av bedrageriets art, har lovspråket nok ment å holde forestillingen om bevisst intensjon utenfor. Spørsmålet er imidlertid om dette lar seg gjøre i tilsiktet grad på bakgrunn av den betydning ordet bedrageri må sies å ha innenfor normal språkbruk.

Klassisk logikk opererer med noe som kalles «contradictio in adjecto». Det vil si at et begrep tillegges kjennetegn som er uforenlige med begrepets etablerte grunnbetydning. Det er noe i nærheten av en slik synd lovmakerne har begått ved innføring av termen «uaktsomt bedrageri». I det minste dreier det seg om grovt uaktsomt lovspråk.

OVE KR. SUNDBERG, PROF. EMERITUS