Å true, slåss og dra en forsvarsløs 12-åring ut fra farens hjem og inn i en bil. Og dette med helsesøsterens velsignelse. Ikke engang foreldre har lov til å ta nakketak og presse hodet på barna inn i en bil. Er det noen som tenker på guttens hjelpeløshet oppi alt dette, der han blir fraktet skrikende bort fra sin egen far? Og skal det ikke være en grense for brutalitet som politiet utøver på barn? Er det noen som har spurt den fortvilte gutten hvordan han har det? Og hvordan tror de involverte at den stakkars faren har det? Og er det dette som er til «barnets beste»?

Bortføringen av gutten hører sammen med en forhistorie, en kan ikke bare se på videoen, for da blir alt tatt ut av sin sammenheng, sier politiet. Men denne mishandlingen har da ingenting med forhistorien å gjøre. Vi ser det vi ser. Og skal politiet gjøre hva som helst, samme hvor grotesk det enn er, bare fordi noen har gitt ordre om det? Da blir det virkelig skremmende!!

Skal barna lide for foreldrenes uenighet? La barn når de er fylt 10 år få bestemme selv hvem de vil bo hos. Barna er store nok til det. Det er en paragraf som sier at barn ved fylte 12 år skal bli hørt.

Hvorfor bli hørt når det ikke har noen betydning for avgjørelsen. Dette er bare lureri overfor barna. Voksne må også slutte med å straffe barna for å oppnå egen fordel, for.eks. å holde barna borte fra den andre forelder, som oftest far.

Barna blir både frustrerte og lei seg. Barna er like glad i begge foreldrene. Dette er dessverre en helt vanlig straffemetode fra den som har den daglige omsorgen. Det må være tungtveiende grunner for at barn ikke skal få være sammen med sine foreldre, som for. eks. at de er narkomane eller forstyrrede personer. Men det hører til unntakene. Hvorfor er det nesten alltid moren som får foreldreretten til barna uansett hvilken alder barna har? I barnefordelingssaker må en se på begge foreldre som likeverdige. Barneloven og regelverket tar ikke tilstrekkelig hensyn til barnas ønsker.

Barneloven er stort sett tilrettelagt for de voksne og det var vel ikke meningen – eller hva? Og den som får foreldreretten har all makt. Legg prestisjen til side og la barna få bestemme selv.

MARIE RAUM