Av landbruksminister Lars Sponheim (V)

Økt bruk av bioenergi kan skape 6000-8000 nye arbeidsplasser i distriktene.

Anslag på ressurspotensialet for bioenergi viser at man kan nesten tredoble bruken av energi basert på biomasse her i landet. I dag brukes det ca. 15 TWh bioenergi, hvor tre, treavfall og annet biologisk avfall er de viktigste biobrenslene. Vedfyring utgjør i underkant halvparten av dette. I dag utgjør bioenergi 6-7 prosent av samlet energiforbruk i Norge. Til sammenligning utgjør bioenergi 17 prosent av energiforsyningen tilsvarende 100 TWh i det svenske markedet. Det sier noe om hvilket potensial vi har, og det er nettopp dette potensial regjeringen ønsker å realisere.

Økt bruk av bioenergi vil bidra til økt verdiskaping. Foredlingen av biomasse til energi vil på grunn av transportkostnadene oftest skje lokalt. Det betyr at dette kan bidra til en betydelig verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Regionale effekter knyttet til utvikling av arbeidsplasser er med erfaringstall fra Norge og Sverige antydet i størrelsesorden 100-500 årsverk/TWh. Med utgangspunkt i ressurspotensialet snakker vi her om flere tusen varige arbeidsplasser.

Landbruket kan levere råstoff til bioenergi eller operere som varmelevera n dør — eventuelt i allianse med andre aktører i markedet. Bonden eller skogeieren bør ta mål av seg til ikke bare å være en råvareleverandør. Jo lenger ut i leveransekjeden bonden blir med, jo mer økonomisk interessant vil satsingen og investeringen bli. For eksempel når det gjelder flis er det i dag en relativt lav pris på råvaren. Dersom også bonden kan produsereferdigvarme av flis, vil det gi et helt annet økonomisk utbytte.

Det er blant annet slike konsepter Landbruksdepartementet ønsker å bidra til å utvikle gjennom et eget program med 15 mill. kroner i potten for inneværende år. For neste år er bevilgningen foreslått økt til 18 mill. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2004 tar regjeringen også sikte på at produksjon av bioenergi skal kunne inngå i jordbruksfradraget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer, med mulig virkning fra 2004, i revidert nasjonalbudsjett våren 2004.

Elavgiften blir nå lagt om. Den faller helt bort for næringslivet 1. halvår 2004, for så å innføres igjen fra 1. juli 2004. Det vil da bli lagt opp til et system som avgiftsbelegger deler av forbruket, slik at satsing på fornybar energi og utbygging av fjernvarme får et konkurransefortrinn.

I tillegg til et mål om å bidra til økt verdiskaping i næringen, vil en satsing på bioenergi innen landbruket også bidra til å fremme miljømessige mål knyttet til redusert klimagassutslipp og bedre avfallshåndtering, og sist men ikke minst vil bioenergi bidra positivt til å dekke opp landets energibehov.

Mitt klare budskap er at tiden er inne for at vi skal produsere og ta i bruk bioenergi i større omfang. Regjeringens jobb er å legge til rette for at denne energien tas i bruk. Men det er den enkelte aktør - staten, kommunen, næringsutøver og husholdning, som må gå aktivt inn å bidra til en miljøvennlig energiomlegging. Venter vi for lenge, vil både samfunnet og miljøet tape. Det har ikke Norge som nasjon råd til.