Stadig er det oppslag om den billige alkoholen. Det skal skapes inntrykk av alkohol er det viktigste en husholdning må ha. Sist nå blir storoppslaget at landbruksministeren har sagt at alkoholavgiftene ikke skal reduseres, mens finansministeren straks sier at jo da, alkoholavgiftene skal reduseres.

Det skulle ikke være nødvendig å si det, men trass i tettere befolkningsgrunnlag i indre østland, må jeg faktisk minne om at Norge består av flere landsdeler, og billigere alkohol blir således ikke gjort gjeldende bare for å hindre kjøp over grensen.

Det er noe rart dette, for ikke lenge siden fikk en fra Ap-hold ønske om døgnåpent for salg av øl, og når en samtidig vet at sterke krefter vil ha vin i dagligvarebutikker, og det er tale om minipol i distriktssentra rundt om i Norge, da synes jeg at de politikere som fremmer disse forslag, burde ha sagt det rett ut: Vi vil ha fritt salg av alkohol i dette landet. Men en kan saktens undres over at de samme politikere ikke er opptatt med å se konsekvensen. Jeg skal ikke gjenta, jeg vet at de som leser disse linjene kjenner de enorme utlegg samfunnet har på skadene som alkoholen påfører både samfunn og enkeltindivid. Det blir da et sentralt spørsmål om politikerne — samfunnet - er beredt til å ta disse kostnadene. Vi hører ofte om nedverdigende forhold innen helse- og sosialomsorgen, og vi hører krav om bedre forhold både for det ene og andre. Hva med oppslagene om lange sykehuskøer? Men kostnaden med fritt alkoholsalg kommer altså først!

Jeg sitter med inntrykket av at et pip om en noe større tilbakeholdenhet er som en liten vann-skvett på den berømte gåsa.

OSVALD NORDHAUG