Bildet er ikke hentet fra en svunnen tid, men er en mulig fremtidsvisjon.

Radikale ideer er ofte gode ideer. Den belgiske byen Hasselt (68.000 innbyggere) innførte gratisbusser i 1997, og antall busspassasjerer har siden den gang blitt tolvdoblet. Prosjektet, som lokal presse opprinnelig betegnet som useriøst, har nå vist seg å være både trivselsskapende og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Byens indre ringvei er blitt omgjort til en grønn boulevard, og halvparten av asfalten rundt sentrum er brutt opp til fordel for trær, gangfelt og sykkelstier. Hasseltmodellen har ganske naturlig blitt et begrep blant europeiske miljøvernere. Men det finnes også mer nærliggende eksempler, om enn av mindre skala. Bygdekommunen Ockelbo i Sverige (ca. 6300 innb.) innførte gratisbussen i 1995, og en undersøkelse fra 1996 viser at 99 % av innbyggerne i byen mener at kollektivtilbudet nå er bra eller svært bra.

Antall voksne reisende er femdoblet siden tilbudet ble innført, og bruk av privatbil og drosje er drastisk redusert. Senere har kommunene Kristinehamn og Övertorneå fulgt Ockelbos eksempel (i hhv. 1997 og 2000) med stor suksess. Drastisk reduserte giftgassutslipp og bedre luft i sentrum vil være gevinster av å satse på gratis kollektivtransport i Bergen. Redusert bilbruk vil dessuten føre til et roligere og grønnere bymiljø, og bedre trafikksikkerhet.

Kollektivtransporten kan drives mer effektivt når biltrafikken minker og behovet for pengeinnkreving blir fjernet.

Ungkommunistene i Bergen vil i året som kommer sette kravet om et bilfritt sentrum og gratis kollektivtransport på dagsordenen, gjennom informasjonsarbeid, aksjoner og åpne møter.

Av Marcos Amano, leder NKU i Bergen