Er ikke det merkelig når adopsjon både er et alternativ for dem som vurderer prøverørsbefruktning, og at det faktisk her dreier seg om barn som allerede er født og trenger foreldre?

Det er allmenn enighet om at ja, barn har rett til foreldre. Hvorfor har da ikke Frp og de andre politikerne som har brent for at prøverørsbefruktning skal være gratis eller med liten egenandel, også brent for at adopsjon skal være gratis eller ha en overkommelig egenandel? Slik det er i dag, koster hvert prøverørsforsøk staten rundt 30.000 kroner.

Paret har rett på inntil tre forsøk, men skal ikke ha utgifter på mer enn maksimum 18.000 kroner, selv om det blir gjort tre forsøk. Med andre ord kan en prøverørsbehandling for et par komme til å koste totalt i underkant av 100.000 kroner dersom de blir gravide på tredje forsøk (rundt halvparten oppnår graviditet i løpet av tre forsøk).

Utenlandsadopsjon (i praksis det eneste aktuelle i Norge, sett bort fra en del stebarnsadopsjon) har de siste årene bare blitt dyrere og dyrere fordi alt regnes i USA dollar, og som vi vet har dollaren vært veldig sterk de siste årene. Fordi adopsjonsforeningene har et prinsipp om betalingsutjevning (sympatisk!), vil de som adopterer fra billigere land måtte betale forholdsvis mer, og de som adopterer fra dyre land få noe reduksjon i sine kostnader. En adopsjon i 2002 vil fort komme opp i 150.000 norske kroner, inklusive hentereis (her er ikke medregnet tapt arbeidsfortjeneste). Av dette beløpet får adoptivforelderen/foreldrene refundert rundt 20.000 kroner etter avsluttet adopsjonsprosess. Med andre ord er forholdet snudd på hodet sammenliknet med prøverørsbefruktning. Det er forelderen/foreldrene som har utgiftsbyrden, mens staten betaler en skarve egenandel. I praksis betyr det at mange ikke har råd til å adoptere, og adopsjon blir en mulighet bare forbeholdt den velbeslåtte del av befolkningen. Eller at adoptivfamilien ikke får råd til mer enn ett barn (det er bra for barn å ha iallfall én søsken!). Alternativet for mange av oss er å ta opp så mye lån at en ikke har råd til å kjøpe bolig osv. Norge ligger dårligst an i Norden når det gjelder statlig refusjon av utgifter til adoptivfamilier. Dette må det bli en slutt på — er du ikke enig?

TORILL ENGER KARLSEN