Er det statens ansvar å tenke på alle andre, og kan penger alene fjerne fattigdom og sosiale problemer? Eller finnes det et personlig ansvar?

Det er snart juletider, tiden for familiekos og pinnekjøtt. Men det er også i disse tider man kan se hvilke sosiale forskjeller samfunnet virkelig innehar. At statistikker viser at 4 prosent av Norges befolkning spiser Grandiosa på julaften, trenger neppe bety noe, men det er ingen tvil om at julen på mange måter kan kalles ensomhetens høytid. Julen er for mange tiden der man ikke ser flere mennesker enn de underholder på julesendingen til NRK. Er det, et samfunn vi ønsker?

Det tok riktignok lang tid, men til slutt kom den etterlengtede tiltaksplanen mot fattigdom. En plan som skal og vil gi merkbare endringer for landets borgere. Minstefradraget økes, sosialhjelpssatsene øker, kontantstøtteordningen blir videreført osv. Men hva er egentlig fattigdom? Det første jeg tenker på med ordet fattigdom er det å ikke ha råd til ting som er normalt for andre, altså rent materielle behov. Det kan være penger til et sted å bo, mat, klær og bil. Og nettopp dette har jo staten allerede fått gjort en del med. Men jeg tror det er vel så viktig å fokusere på den sosiale fattigdommen. I dag ser vi stadig økende tall på psykiske problemer, omsorgssvikt og manglende sosiale nettverk. Selv om staten putter inn millioner på millioner ser det ikke ut til å hjelpe. Er det egentlig så vanskelig å gjøre noe?

Det er viktig, men langt fra nok å sette av mer penger på et statsbudsjett til bekjempelse av fattigdom. Kampen mot fattigdom handler også om å skape et inkluderende samfunn med mer varme og medmenneskelighet. Vi må skape et samfunn der den enkelte ser sitt ansvar, og viser nestekjærlighet for sine medmennesker. Vi må gi våre naboer, kollegaer og familie en følelse av å vite at det er noen som bryr seg om dem. Ja, du og jeg har masse å gjøre.

Jeg håper at når vi som medmennesker dette året pynter juletreet, lager julemat eller kjøper gaver, også ofrer en tanke til kollegaen på jobben, eller naboen som kanskje skal feire julen alene. Vi har alle et personlig ansvar for fattigdomsproblemet.

Fattigdom, også ditt ansvar!

Av Filip Rygg, leder Hordaland KrFU