En filolog er en som har studert humanistiske fag ved et universitet. Denne filologen har studert litteratur og kan således noe om ord, tekst og de sammenhenger tekst fungerer i. Når ordet helvete benyttes for å karakterisere min lørdagskveld, er det for å betegne hvor kvelden hører hjemme; der de fortapte etter dommedag vil få sin straff. Og når ordet ond brukes om Strømøy, er det fordi avsenderen mener han har karaktertrekk som likner på Djevelens.

Synden jeg har begått er ikke å gjøre som filologen vil: slutte å kose meg hjemme, slutte å se programmet til Strømøy. Hvis jeg likevel gjør det bør jeg i det minste kaste opp som en botsøvelse. Hvordan hun koser seg hjemme er det forunderlig nok ingen i helvete som bryr seg med.

Det er ikke enkelt å forstå situasjonen jeg har havnet i, og jeg inviterer noen venner for å diskutere saken. Ole er raskt frempå og vil snakke om ordet toleranse. Kari løper for å finne et leksikon der det står: «Toleranse betyr overbærenhet overfor oppførsel, meninger og liknende som avviker fra ens egne.» Trine vil snakke om ordet utdannelse. Det finner vi ikke så mye om, men om ordet dannelse finner vi masse. «Dannelse er lik kunnskap som igjen er lik forståelse som igjen er lik toleranse. Vi danner oss gjennom kulturell selvforståelse og ved å leve denne forståelsen ut i praksis. En utdannelse har gjerne en start og et sluttpunkt, i motsetning til dannelse, som aldri slutter.» Per ber Kari finne frem ordet intellektuell. «Intellektuell betyr forstandsmessig, som hører til intellektet. Og intellekt er forstand, fornuft eller tankeevne.» Anne vil ta turen innom uttrykket problematisere. Ja, for «problematisere» var det filologen sa til Aftenposten at hun ville, da journalisten spurte om hun ikke fratok oss dømmekraften gjennom sin karakteristikk. Kari finner ikke ordet, men finner derimot problem som betyr «uløst oppgave, vanskelig spørsmål».

Vi drøfter heftig hva det vanskelige spørsmålet for filologen kan være:

  • At NRK lager underholdning som stinker?
  • At Strømøy er en dust?
  • At Grandiosa smaker pyton?
  • At det å være hjemme er gørr?
  • At alle som er hjemme er idioter? Eller kanskje alt dette representerer vanskelige spørsmål for filologen?

Etter en stund konkluderer vi enstemmig. Vår fornuft sier oss at vi skal tolerere filologens umodenhet, og at vi ikke har noen rett til å dytte våre oppfatninger om god moral og dannelse nedover dennes nakke. Men vi vil for all fremtid ha oss frabedt å bli dratt inn i hennes klønete måte å reflektere høyt over et ganske uvesentlig tema. Skal vi først ta turen til helvete, får det være for en sak som virkelig betyr noe.

Kos fra helvete!

Av Kristine Drake