Politikerne tror de tjener oss alle, men i realiteten gir de bort millioner til kapitalister som har mer enn nok fra før. De har latt seg besnære av Stortingets mest effektive, moderne lobbyist, Norsk Investorforum.

Det høres så forlokkende ut når de 40 millionær/milliardærene i investorforumet argumenterer med at oljepengene heller bør brukes til verdiskapning i Norge enn til å investere i deres konkurrenter i utlandet. Man kan nærmest bli blank i øynene av disse resonnementene; det må da være helt galt at forvalterne av oljefondet kjøper aksjer i selskaper som er i direkte konkurranse med Norske Skog eller Norsk Hydro.

Med ni heltidsansatte under ledelse av sjeflobbyisten Per Morten Vigtel har Norsk Investorforum langt på vei lykkes med sitt tåredryppende budskap.

De politikerne i Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet som har gått på limpinnen, har utvilsomt gjort det i den gode saks tjeneste. De ønsker virksomhet og arbeidsplasser i Norge, og de tror at statlig kapital kan hjelpe til å holde bedrifter på norske hender. Frisk statlig kapital skal bringe de private kreftene til lykkeland. Mens de fleste norske politikere ellers er relativt påholdne med å dele ut oljepenger, i hvert fall til privatpersoner, er det ingen grenser for rausheten når milliardærene ber om penger.

Dette er naivt. Men det har å gjøre med at Stortinget ikke helt kan ha oppfattet mekanismene i dagens form for kapitalisme, samtidig som de heller ikke kan ha skjønt alvoret i å strø om seg med oljepenger til innenlands virksomhet.

Det nest dummeste Norge kan gjøre med oljepengene våre, er indirekte å bidra til å svekke annen verdiskapning. Et altfor høyt offentlig forbruk kan virke slik, men grensene på dette nivået er hele tiden gjenstand for en vanskelig politisk debatt. Men det aller dummeste Norge kan gjøre med oljepengene, må være å svekke verdiskapningen helt direkte. Selv om intensjonen er stikk motsatt, er det nettopp dette som kan skje om pengene risikofritt skal tilflyte dem som normalt burde stå i spissen for skapende virksomhet. Reduksjonen eller friheten fra risiko er stikkordet.

Lobbyistene har lykkes med sitt budskap om at det er for lite kapital i Norge. Derfor bønnfaller de om oljepenger. Men påstanden er tvilsom. Derimot er det sikkert riktig at norsk kapital, som all annen kapital, vegrer seg mot å ta altfor stor risiko. Med staten på lasset, forsvinner mye av risikoen. Modellen i det såkalte START-fondet fra 1998 har vært at staten bare får avtalt rente på sin investering — som en bank, mens de private kan forsyne seg av overskuddet om det går bra. Går det dårlig, er statens kapital likevel ikke som lånet fra en bank, den er å regne som egenkapital, og går tapt ved en konkurs.

Det er altså meget fordelaktig for de private å kunne få hjelp fra statlige fond med opptil 49 prosent av startkapitalen. Egentlig gir man helt alminnelige kapitalister et sugerør ned i oljebrønnene som de ikke fortjener. Om det bidrar til noe, vil det mest sannsynlig være å gjøre forvalterne av den private kapitalen sløvere. Det blir ikke så farlig som det ellers ville ha vært å investere feilaktig.

Bakom denne prosessen synger gamle vers om den norske statens betydning for næringsvirksomheten. Politikerne lever i den gamle forestillingens verden om at staten må trå til for at noe skal skje her i landet. Men det som var en vellykket strategi for gjenreisningen etter nød og krig, er ikke nødvendigvis resepten i dagens dynamiske overflodssamfunn.

Nå lever vi i finanskapitalens tidsalder. Den private kapitalen flyter fritt verden rundt. Den investerer der prosjektene er tiltrekkende, og der den kan tjene penger, også i Norge. Nyskapning er ikke avhengig av statens kapital. Statens oppgave i denne fasen av kapitalismen må først og fremst være å regulere, kontrollere og likebehandle kapitaleierne, ikke subsidiere og favorisere, slik lobbyistene arbeider for, dag ut og dag inn. I den grad staten bør eie og investere, bør man helst holde seg til naturressursene og målrettede tiltak for utsatte regioner.

Et av de mange besnærende argumentene fra de profesjonelle lobbyistene er at staten må bidra til å få fart på den elektroniske industrien. IT og telefoni er framtiden, vi henger sant nok langt etter Sverige og Finland. Mange politikere lot seg blende av planene som fulgte disse påstandene da slaget stod om IT Fornebu. Prosjektet ble den første store seier for de nye lobbyistene. I dag er det i praksis en fiasko. Så å si ingen utenom Telenor har slått seg ned ved den nedlagte flyplassen. Men istedenfor å foreta en gransking av hvordan det faktisk er gått med IT Fornebu, er politikerne fra Frp og Ap nok en gang i ferd med å la seg sjarmere av de samme lobbyistene.

Professor i økonomi, Arne Jon Isachsen, har i boka «Hva gjør oljepengene med oss?» karakterisert Norsk Investorforums virksomhet som et eksempel på at «mye vil ha mer». Han argumenterer godt for at det er langt mer fornuftig å spare oljepengene i utlandet, og på den måten fordoble fondets realverdi på 17-18 år enn å kaste pengene etter dagens norske kapitalister. Men Isachsen har også et annet forslag - som både kan tjene oss alle og norsk næringsliv, nemlig å gi hver norske borger over 18 år en sum fra oljefondets overskudd.

Denne summen, han nevner 5000 kroner, kan riktignok ikke tas ut i kontanter, men må investeres etter fritt valg i ulike fond. Et av disse fondene kunne være Norsk Investorforums. I åpen konkurranse fikk man så se om norske borgere på fritt grunnlag valgte deres fond - eller gjennomskuet det på en klarere måte enn politikerne har gjort. Professor Isachsen finner det tvilsomt om det norske folk ville velge å være risikoavlastere for profesjonelle investorer. Det er tross alt en forskjell på å bruke andres og egne penger - og oljefondets midler tilhører verken politikerne eller lobbyistene, men oss alle.

PS: Det er en smule urettferdig å bruke begrepet «politikere» så generelt som i denne artikkelen. Høyres politikere går fri fra kritikken. I denne saken har Høyre helt rett. Kanskje fordi partiet står kapitalismen nærmere enn andre - og derfor kjenner lusa på gangen.

Tegning: Marvin Halleraker