Hun har en snor med nødalarm hengende rundt halsen.

Søndag 29. desember falt hun om og slo seg kraftig med blant annet hjernerystelse og et stort kutt i bakhodet. Hun hadde tydeligvis besvimt og var ikke i stand til å betjene alarmen. Med blod over hele seg klarte hun etter en stund å komme seg ut i snøen og kulden og rope om hjelp. Til alt hell befant en hjemmesykepleier seg i nabolaget. Hun hørte ropene, og fikk henne av gårde i ambulanse til Haukeland. Der fikk hun blant annet to blodoverføringer etter det store blodtapet hun hadde hatt.

Om formiddagen fredag 3. januar fikk hun beskjed om at hun ville bli skrevet ut og sendt hjem på båre. Senere ble denne beskjeden endret til at hun ville bli sendt i drosje og at en hjemmesykepleier ville stå hjemme og ta imot henne.

På Haukeland fulgte en pleier henne ned i rullestol. Hun hadde da på seg en treningsbukse, sykehu s skjorte og tøfler! De ble sittende nede ved utgangen og vente på ledig drosje. Det varte og rakk, og i iskulden løp pleieren av sted og fant et varmepledd som hun la over pasienten. Dessuten hadde hun ikke fått drosjerekvisisjon, så den måtte pleieren opp på avdelingen og hente. Da drosjen kom, ble hun hjulpet inn i bilen og sendt hjem — alene - forslått og verkende over hele kroppen. Heldigvis var sykepleieren til stede, og sammen med drosjesjåføren klarte de å få damen i hus - et hus som med alle blodsporene på gulv, vegg og møbler fortalte sitt tydelige språk. Deretter overlot pleieren henne til seg selv.

Er det et slikt helsestell vi har å tilby våre svake og eldre? Jeg håper at dette skyldes en grov glipp fra sykehusets side, men hva slags kontrolltiltak vil Helse Vest sette inn for å hindre at like grove overtramp også skal skje i fremtiden?

S. J. OVERAA,

ÅSANE