• Elendige oppgaver ga rekordstryk, skriver BT, fordi Kjartan Fløgstad «ironiserte over nynorsk». Det må i så fall være ironi over ironien, for jeg tviler på at det var nynorsken Kjartan Fløgstad ville til livs med sitt brev til byrådet i Oslo i fjor. Det ville vært oppsiktsvekkende nytt, skriver cand.philol Tormod Valaker.

I selve teksttilfanget på den omdiskuterte eksamensoppgaven er det en grundig presentasjon som fremhever at Fløgstad «ýgjer fremlegg om at Sør-Amerika blir eit valgfritt «sidemål» i geografi-faget». Det er en solid føring i en krevende oppgave. Men tekstanalysen er også en krevende disiplin, og det er grunnleggende kunnskap for en elev å forstå at ingen språklige ytringer er helt nøytrale. Språket argumenterer, og alle tekster er i seg selv argumenterende, også denne.Tekstanalysen er en hevdvunnen oppgaveform, og jeg tviler på at teksten «Ikkje Amerika, men Amerika» til årets norskoppgave har bidratt til å øke «angstnivået hos elevene», som sitert. For ordens skyld: jeg har verken vært sensor eller laget oppgaven til årets eksamen, men jeg skulle ikke hatt noe imot det. For denne oppgaven, og resten av settet, er både velkomponert og godt; og fortjener aldeles ikke karakteristikken» elendig oppgave».I norskfaget på VKII kreves det at elevene skal beherske et register av uttrykksmåter. Eleven skal ha lært at det er forskjellige måter å forme tekster og å bruke virkemidler på. Det er nødvendig for en elev på VKII-nivå å forstå seg på hverdagslige virkemidler som ironi, humor, kontrast, satire, perspektiv, hovedsyn (som oppgaven spør direkte etter) og ikke minst synsvinkel. Å tolke en sakprosatekst er ikke noe eleven møter for første gang i en eksamenssituasjon.Fløgstad kaller det «ironi-generasjonen». Ja, hvorfor ellers skulle de fylle snakkeshowene til Thomas Gjertsen og co. hvis de ikke har basisforståelse for hva som er ironi? Det skulle vel aldri være gode og dårlige norsklærere saken også dreier seg om?