Disse stoffene opptas særlig i skjell, muslinger, krabbe og hummer, og faregrensen for mennesker for ett av disse stoffene – visstnok technetium – er i EU rangert fem ganger lavere enn i Norge. Det er både interessant og foruroligende.

Et annet stoff – plutonium – betegnes som et av de farligste radioaktive stoff som både innehar strålingsfare og er et tungmetall som er kjemisk giftig. Selv om mengden av plutonium pr. i dag på Norskekysten er til å leve med, så er utviklingen foruroligende og forurensningen i havmiljøet betegnes av norsk ekspertise som uholdbar ifl. BT.

Stilt opp mot dette meningsløse djevelskap som på sikt fører til økt krefthyppighet og følgelig er en slags langsomtvirkende drap gjør våre myndigheter lite eller intet opplyser BT, som imidlertid selv faller for sin egen kritikk av Tony Blair med lederens pyntelige overskrift den 28. mars: «En uvennlig handling».

Det er ikke bare en «uvennlig handling» å tillate fortsatt drift av Sellafield, det er fullstendig uakseptabelt og grenser mer henimot en krigserklæring idet en med vitende og vilje påfører et annet land både farlige sykdommer, død og på sikt økonomisk ruin for de viktige næringer som rammes av galskapen. Det er et tankekors at slike statlige handlinger fritt kan ture frem uten å rammes hverken av nasjonalt eller internasjonalt lovverk, men om en enkeltperson kjører uten bilbelte, feilparkerer eller bryter loven på andre ubetydelige områder blir han ganget av lovens «lange»? arm.

En opprensning av forurensningen langs hele Norskekysten vil koste milliarder.

Hvorfor ikke da benytte en del av oljefondets mange urørte milliarder til slike formål, det kan vel neppe skape inflasjon. Og for øvrig er jo fondets midler øremerket for fremtidige pensjonister, men hvis fremtidens generasjoner utsettes for stort mer forurensning blir det neppe så mange pensjonister å dele milliardene på.

JAN HOEM