debatt Rune J. Skjælaaen, Senterpartiets leder i komité for miljø og samferdsel

Samferdselsministeren holder hele tiden frem at det er lokalt man må foreta prioriteringene. Det støtter selvfølgelig jeg som representerer et parti som vil styrke lokaldemokratiet. Men ministeren kommer ikke med ett utsagn som tilsier at det må ekstra midler til for å styrke den offentlige transporten. Det eneste forslaget han holder frem er at de store byene selv må ta hånd om kollektivtransporten og at det, underforstått, vil føre til et bedre tilbud. Men dette løser ikke noen av de problemene vi sliter med i Bergen og Hordaland. Kollektivtilbudet i Bergen er nøye knyttet til regionene omkring. Mange arbeidsreisende kommer fra nabokommunene til Bergen. Det er derfor viktig å se kollektivtilbudet i en større sammenheng enn bare Bergen by. Dersom ministeren mener vi skal bruke midler fra distriktene i Hordaland til å styrke tilbudet i Bergen, fører han og hans parti en distriktsfiendtlig politikk. For jeg trodde samferdselsministeren hadde såpass kunnskap om transporttilbudet i Hordaland at han visste at det aller meste av rutetilbudet i distriktene faktisk er lovpålagt kjøring og at tilbudet i distriktene er på en bunnivå. Det er ikke noen midler å flytte.

Senterpartiet har sagt det tidligere: Transporttilbudet i Bergen og Hordaland må styrkes betraktelig. En økning her i fylket på 90-100 millioner i driftstilskudd årlig vil kunne gi et kollektivtilbud som fungerer tilfredsstillende. Men det er faktisk ikke tilstrekkelig bare å styrke det offentlige tilbudet. Andre grep må også tas.

Privatbilen er et gode. Men bilen kan også bli et onde. Med den økningen som har skjedd med bruk av bil i sentrumsnære områder, må vi velge å vurdere det noen kaller upopulære tiltak. Det må legges begrensninger på bilbruk i sentrumsnære områder og forsøk med tidsdifferensierte bompenger som virkemiddel. Videre må byplanleggere presentere en parkeringspolitikk som gjør at det blir lønnsomt både økonomisk og tidsmessig å velge et kollektivtilbud inn mot sentrum fremfor bruk av egen bil. Det handler jo faktisk om miljøet vårt. Vi er kommet til et punkt der bymiljøet ikke tåler større belastninger.

Det er å håpe at Bergensprogrammet får den oppmerksomhet det fortjener av Stortinget og blir et vendepunkt bort fra den negative utviklingen som har preget trafikkutviklingen i bergensområdet. Men da må det følge midler med, ikke bare til vei— og banebygging, men også til drift av både skinnegående og rullende kollektivdrift. Uten det siste blir Bergensprogrammet bare et gigantisk utbyggingsprogram for vei.