Om han virkelig mener at «Dogville» representerer «small town-USA», har han aldri vært i en småby i USA. Dette samfunnet var en lutfattig fjellbygd, isolert i Rocky Mountains.

Hvor Odéen ser «lovpriste amerikanske dyder» ser jeg en mistenksom samling mennesker hvis magre livsbetingelser henger i en skjør balanse. De må overbevises til å hjelpe Grace, den klart velstående rømlingen som kunne bringe dem ulykke. Til å begynne med virker de nesten stolte over å kunne skinne i Graces polerte glans. Men etter at en klekkelig dusør blir satt på hennes hode, krever også samfunnet en høyere pris, og misunnelse og hevnmotiver kommer til overflaten.

Denne filmen tolker jeg mer som et hevngjerrig klasseopprør mot bedrestilte liberalere som romantiserer de fattige som de kaster bein til («I think Dogville is beautiful!»), men gjør lite av betydning for å forandre deres politiske intethet. (Valgfritt å tilføye «land» til liberale og fattige.) Talende var det når bygdejenten Liz fortalte Grace at hun visste om noe som kunne pleie hendene hennes om de ble for såre av alt arbeidet ý det samme rådet Grace tidligere hadde gitt henne.

Av denne filmen ble det klart at moralske dyder koster mye mer for de fattige en for de rike. Og at de mektige vinner til slutt. Blant annet, og annet, og annet. Gleder meg til neste filmen i trilogien!

DEBORAH MILLER