Prosjektet blant indianerbarn i Andesfjellene minner mye om arbeidet SOS-barnebyer driver rundt i verden, med den forskjell at disse barna bor hjemme hos mor og far.

Quito Rotary Club har bygget seks skoler i fattigområdet rundt hovedstaden, der hver skole har plass til ca. 30 barn i førskolealder. I to år, fra de er fire år gamle, får ungene undervisning på førskolenivå, i tillegg til mat i magen. De som trenger det har også fått klær å gå i, en slags skoleuniform. På skolen blir klærne vasket.

Før de ble tatt imot på skolen gikk ungene gjennom en helsesjekk og fikk vaksiner og kur mot innvollsormer.

30 og 40 ildsjeler

Alt koster. For å holde en elev med undervisning, mat og klær i ett år betaler Rotary-klubben tilsvarende 1250 kroner i året. Dette arbeidet blant indianerbarna har de 40 medlemmene i Sotra Rotary Club bestemt seg for å støtte, og har allerede overført 10.000 kroner til fondet Quito Rotary Club har etablert.

Tilbake har de fått takkekort fra ungene med barnetegninger og bilder av hver enkelt elev. Det var nokså tilfeldig at rotaryklubben på Sotra ble involvert i prosjektet i Andesfjellene, forteller Gunnar Fjell.

Konen hans Herborg tok grunnfag i spansk ved UiB, og gjennom kontakter reiste ekteparet til en skole i Ecuador i Sør-Amerika, som en nordmann driver. Her fikk de språkundervisning i to uker før de tok en 14-dagers ferietur rundt i landet. I Quito kom de i kontakt med enda en nordmann. Odd E. Hanssen er norsk og svensk generalkonsul i landet, og Rotary-medlem i hovedstadsklubben på 30 medlemmer.

U-land

Ecuador er et utviklingsland, med store lån i utlandet. Brutto nasjonalprodukt pr. innbygger er på bare 1520 USD, mens det i Norge er 34.310 pr. innbygger. Landet lever hovedsakelig av oljeutvinning og jordbruk. Det er store forskjeller i levekårene. Mens etterkommerne av conquistadorene er på toppen, lever indianerne, urbefolkningen, nederst på rangstigen, og må klare seg på de skrinneste områdene i Andesfjellene.

Hovedstaden ligger ved ekvator på en slette i 2800 meters høyde. Her er fin dagtemperatur, men kaldt om natten. Hver dag, året rundt, står solen opp klokken seks og går ned klokken seks. Dagslyset styrer livet deres. Indianerne i området lever av landbruk og dyrker for det meste poteter. Ute ved kysten, i lavlandet, er det store plantasjer eid av amerikanske eller multinasjonale selskaper. Her dyrkes tropiske frukter, for det meste bananer.

Fra skepsis til engasjement

— Det var en del skepsis i klubben vår før vi bestemte oss å hjelpe i det vi regner som et korrupt land, men nå vet vi at pengene kommer frem til dem som trenger hjelpen, det har vi selv sett. Det er også betryggende med en nordmann sentralt der nede, Odd E. Hanssen, er formann i fondet Fundacion Valle Interoceanicoc under Club Rotario Quito, sier Gunnar Fjell, som har opplevd både landsbygden og byene.

I byene fikk ekteparet beskjed om å holde seg i bestemte strøk. De velstående hadde vakter som passet eiendommene. På landsbygden var Herborg og Gunnar ofte de eneste hvite. Og det gikk helt greit.

Rotary-klubben på Sotra har bestemt seg for å støtte dette prosjektet i fremtiden, men tar mer enn gjerne imot hjelp hvis andre vil støtte dem.

— Behovet for hjelp og støtte der nede er enormt, sier Gunnar Fjell, og legger til at dette prosjektet kan være en inspirasjon for andre tilsvarende i de fattige fjellområdene.