Dette medfører at vi også har mistet transportstøtte (busskort), som ga oss en mulighet til å komme til sentrum for å nytte oss av lege, tannlege, frivillige organisasjoner, bibliotek og til holde kontakt med landsmenn. Vi har forstått at myndighetene har tatt denne beslutningen i forbindelse med budsjettframlegget.

Der står det og at «Regjeringen har som mål å redusere lengden på opphold i asylmottak gjennom rask behandling av søknader om asyl»! Det har vært snakk om en gjennomsnittlig behandling på 3 måneder. Derfor trengs det ikke norskopplæring! Ja, hadde det gått så fort kunne en nok forstå tankegangen, men blant oss er det kvinner som har sittet i mottaket i opp til tre år.

Det er blitt svært vanskelig for oss når tilbudet om språkopplæring og transportstøtte forsvant. Barna våre får fortsatt norskundervisning. Men det er vanskelig for oss å følge dem opp på en god måte, når vi ikke forstår hva de lærer. Dere har sagt til oss hele tiden at vi må lære norsk for å kunne fungere i samfunnet.

VI VIL GJERNE LÆRE NORSK!

Vi trenger å snakke norsk for å få kontakt, får å kunne jobbe, får å snakke med lege, får å snakke med naboer, for å følge med på tv, for å lese aviser, for å kommunisere med nordmenn. Dere snakker om at vi skal integreres, hvordan skal vi klare dette når vi ikke snakker språket deres?

Det må hele tiden leies tolk. Det er veldig dyrt, er det ikke billigere å la oss få lære norsk? Vær så snill gi oss norsken tilbake. Vi trenger den.

Fra fortvilte kvinner på Arna Mottakssenter

Parisa Gheibi

Utkina Tamara Sergejevna

Varvara Moradian

Aronik MagerMegov

Jordache Mariana

Malion Ismali

Buayxam Garbia

Mona Riyahi