Av Erik Grytdal,

Indre Arna

Da dette nye systemet ble innført, ble det opplyst ved oppslag at de med enkeltbillett skulle benytte første vogn fra Bergen og siste vogn fra Arna, uavhengig av hvordan vognene var merket, ettersom de reisende var vant med at merking av vogner med månedskort bare gjaldt da vognene gikk i trafikk østpå.

Dette har gått bra for min del, selv om jeg har registrert i avisene at folk stadig vekk er blitt ilagt bøter bare for å reise med toget. Av forskjellige grunner har jeg det siste halve året daglig reist denne strekningen, uten å løse månedskort. Men plutselig en morgen får også jeg spørsmål fra konduktøren om jeg vet at jeg sitter i månedskortvognen. Det vet jeg selvsagt ikke. Men etter nok en gang og ha forsikret meg om at jeg sitter i siste vogn fra Arna, prøver jeg da å forklare det. Nei, sier konduktøren, dette vognsettet er speilvendt så her er det merkingen som gjelder. Men konduktøren er en rimelig kar, en mann av folket. Han gir meg ikke bot, bare en støkk. Men før jeg får summet meg så pass at jeg får spurt hvordan dette egentlig skal forstås, er han vekk.

Og nettopp vekk er det nok NSB-ledelsen vil at vi skal gå vi som er tilfeldige reisende. For togdriften skal gå etter bedriftsøkonomenes oppskrift. Pendlerne med månedskort er de lønnsomme kundene. De betaler fast på forskudd, reiser regelmessig til faste tider og i et på forhånd bestemt antall. De spør ikke om togtider eller hjelp til bagasje eller vekslepenger. Kort sagt, alt en trenger er en stikkprøvekontroll i ny og ne, her er lønnskostnader å spare og profitt å hente.

Den første tanken er at dersom jeg har en alternativ reisemåte, så velger jeg den. Det blir for slitsomt i lengden å risikere syv hundre kroner i bot bare for å ta toget. Konkurranse, konkurranse! Det er svaret regjeringen vil vi skal gi. Jeg tør ikke engang tenke på hvilken bot vi da får, når vi går på feil tog med billett i et annet togselskap.

Men det finnes andre svar. Nemlig å feie ut ideen om at kollektivtrafikken skal drives etter profittprinsippet, og gjeninnføre ideen om at NSB skal stille mannskap og utstyr til rådighet for at mennesker og varer skal kunne fraktes frem og tilbake etter folks behov. Jeg krever derfor tilbake retten til å reise trygt med folkets egne statsbaner!

For dette er høyrepolitikk av verste skuffe. I den frie konkurransen er det forskjell på kundene og dermed også på menneskene. De lønnsomme kundene vil en ha, mens de andre kan dra pokkerivold. Og høyrepolitikken har dessverre ikke bare bredd om seg i NSB, men også i andre offentlige etater. Nå må det bli slutt på at økonomer i silkedress og med høyreideologi i hodet får bestemme i de offentlige selskapene. Jag dem tilbake i krokene til regnskapsbøkene sine der de hører hjemme, og la folket få bestemme over folket sin eiendom.