F.eks med en individuell plan som er foreslått i stortingsmelding 21, Rehabiliteringsmeldingen.

Det manglet aldri på motivasjon. Når en aldri har vært ute for noe slikt før, så er det vanskelig å vite hva en skal forholde deg til og gjøre for å bli bedre. For min del tror jeg mangelen på riktig rehabilitering etter sykehusoppholdet, er grunnen til at jeg ble dårligere. Det var hele tiden var viktigere at jeg øyeblikkelig kom meg ut i utdanning og arbeid. Dette presset har ført til at jeg i dag har betydelig større fysiske og kognitive skader enn det jeg hadde etter utskrivelse fra sykehuset.

Det er min mening at det må koste samfunnet mindre å bruke litt tid på personen før en på død å liv skal ha dem ut i arbeid igjen. I mitt tilfelle tror jeg ett år med riktig oppfølging og rehabilitering og så et målrettet attføringsopplegg med god oppfølging hadde vært nok til å gi meg et yrkesaktivt liv. Men nå fire år etter hjerneslaget er jeg uføretrygdet og lengre fra yrkeslivet enn den dagen jeg gikk ut fra sykehuset, men det er dessverre ikke mulig å skru tiden tilbake og gjøre det som er gjort ugjort.

Men på lang sikt burde det derimot være en mulighet for at andre kan komme bedre ut av det, forutsatt at det offentlige spiller på lag med deg. 1. september i år startet man et forsøk for uførepensjonister som fikk pensjonen innvilget før år 2000, hvor intensjonen er at det skal lønne seg å jobbe. Denne ordningen skal vare frem til 31. desember 2004. Forsøket gir gunstigere regler for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt, noe som innebærer at friinntekten gjøres om til bunnfradrag på 1G (51.300 kroner).

Jeg tror at dette vil kunne være en god mulighet for mange til å prøve å komme seg ut i arbeid igjen, fordi en på denne måten ikke vil tape så mye økonomisk på å prøve seg. Men hvis du jobber mer enn tre år i 100 % stilling mister du alle rettighetene forsøket gir. Skulle du da få et tilbakefall etter dette, må du begynne på nytt igjen og da kanskje med lavere pensjon. Selv kommer jeg utenfor dette forsøket, for jeg fikk min pensjon innvilget etter 2000.

Til slutt vil jeg stille følgende spørsmål: Hadde det ikke vært bedre å gi de trygdede en sikkerhet til å tore å prøve seg igjen i yrkeslivet, i stede for å straffe dem som ønsker å prøve det økonomisk?

Av Geir Sindre Ringdal