Sentralt står bedre energieffektivitet, bedre miljøprofil og utnyttelse av utslippsgasser til verdifulle råvarer. Det vil føre for langt å gå inn på tekniske detaljer i et innlegg som dette.

Kjernepunktene i prosessen er imidlertid å omdanne NOx til et næringsstoff som igjen brukes som råstoff til gjødsel. Gjødselen brukes så sammen med CO2, oppvarmet kjølevann og energi (fra f.eks lys) i algeproduksjon. Algetyper velges ut fra bruksområdet.

Oppdrettsnæringen er nå Norges nest største næring målt i eksportverdi, og næringen er storforbruker av fiskefôr. Tilgang på råstoff til fiskefôrindustrien er derfor avgjørende for Norges fremtid som oppdrettsnasjon. Fiskeolje utgjør drøyt 30 % av råstoffet til fiskefôrproduksjon. Pga. knapphet på fiskeolje på verdensbasis, er prisen tredoblet på kort tid.

Siden fiskeoljen fremstilles fra villfisk og tilgangen på villfisk er begrenset, må fôr-industrien finne nye råvarekilder. Råvarene må ha riktig fettsyre-sammensetning, og alger peker seg ut i denne sammenheng som en mulig erstatning for fiskeolje. Siden prisen på fiskeolje er høy, ligger det her muligheter for kommersiell algeproduksjon.

Norge med sine gasskraftressurser og langtrukne kyst har naturlige forutsetninger for å utvikle kommersiell algeproduksjon.

Vår største fôrprodusent, Nutreco, bruker nesten 300000 tonn fiskeolje årlig. Kan man utnytte bare en del av CO2 fra Naturkrafts to planlagte gasskraftverk og Industrikraft Midt-Norges gasskraftverk på Skogn til algeproduksjon med riktig fettsyresammensetning, vil dette være et viktig bidrag til å dekke behovet for marine fettsyrer i oppdrettsnæringen.

Samtidig med at man utvikler en ny næring, vil dette være et konkurransefortrinn for norsk oppdrettsnæring.

Professor Knutsen avfeier i et leserbrev i BT 30.9 algeproduksjon på kommersiell basis med henvisning til lav utnyttelsesgrad av lysenergien i fotosyntese for å binde CO2 i alger. Videre viser han til at industriell produksjon av alger kun utgjør 3500 tonn på verdensbasis.

Undertegnede er velkjent med nødvendigheten av å drive teknologisk utvikling for å få til et effektivt opptak av energi i alger.

Tilbakemeldinger fra Norges ledende miljøer innen fotosyntese og industriell algeproduksjon er at dette er fullt mulig og at algeproduksjon kan bli en vekstnæring i de nærmeste årene. I denne sammenheng er det også på sin plass å minne om at norsk lakseoppdrett som i år passerer 400000 tonn bare utgjorde 25000 tonn for 15 år siden. I denne sammenheng kan det også nevnes at så vel alger som CO2 har langt flere anvendelsesområder enn kun fiskefôr, produkter og anvendelser med høy kommersiell verdi. Så en kommentar til såkalte CO2-frie gasskraftverk. Vår metode er ikke og har aldri ment å være en teknologi for CO2-frie kraftverk, men en teknologi for å tilpasse konvensjonelle kraftverk til miljøvennlige kraftverk med høy total energiutnyttelse (og dermed reduserte CO2-utslipp), samtidig som avgassene utnyttes til å utvikle nye industrielle områder i Norge. "CO2-frie" kraftverk mer enn dobler investeringskostnadene sammenlignet med konvensjonelle gasskraftverk. De har også en lav energieffektivitet, under 50 %.

Dette medfører at man må bygge ut mer gasskraft for å kunne produsere samme mengde energi. Det er dette som er bakgrunnen for den industrielle og politiske interessen knyttet til vårt konsept og det er vel bedre samfunnsøkonomi i å utvikle kommersielt lønnsom teknologi med reduserte CO2-utslipp enn kommersielt ulønnsomme ”CO2-frie” gasskraftverk?.

Avslutningsvis viser Knutsen til at omsetningen av fiskeprodukter fører til diffuse utslipp i Tyskland, USA etc. Om dette er å si at det er utslippene knyttet til produksjon av fiskeprodukter som er interessant og at utslippene forbundet med produksjon av storfe er langt høyere både mht CO2 og den langt mer potente klimagassen metan (21 ganger mer potent enn CO2). Dersom tyskere erstatter kjøttbaserte produkter med fisk, vil det således ha en gunstig innvirkning på utslippene av klimagasser. Det ligger således til rette for at vår foreslåtte teknologi kan bidra til en mer bærekraftig produksjon av mat, noe som igjen gir en betydelig samfunnsmessig gevinst. Et nytt vekstområde i grenselandet mellom havbruk, energi og miljøteknologi kan gi Norge en helt ny næring og konkurransemessige fortrinn. Dersom det er politisk vilje, har vi her uante muligheter til å forene krefter i så vel industri som i våre forskningsmiljøer.

Av Olav M. Kvalheim