Bakgrunnen for at regulanten for Gaupåsvatnet kan tappe vassdraget så langt ned er at tillatelsen ble gitt før 1917. Denne gamle tillatelsen ble m.a.o. gitt før vassdragsreguleringsloven kom. Det er denne loven som stiller krav om konsesjon for regulering av vassdrag til kraftformål. Dette betyr at Arna Kraftselskap ikke har noen vilkår innen natur— og miljøområdet for sin regulering av Gaupåsvatnet. Siden den gang tillatelsen for regulering av Gaupåsvatnet ble gitt har hensynet til allmenne interesser fått større betydning. Nå skal det tas hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv og lokalbefolkning i behandlingen av saker som angår regulering av vassdrag til kraftformål.

Da de gamle konsesjonene ble gitt gikk el-kraften til en lokal fabrikk med lokale arbeidere. Vassdraget ble relativt fornuftig regulert fordi de som brukte kraften var knyttet til vassdraget. Verken arbeidere eller eieren av den lokale fabrikken var interessert i å true fisken i vassdragene, ei heller at området skulle se ut som et krater. I dag er situasjonen en helt annen.

Arna Kraftselskap er i dag en aktør i energimarkedet som selger kraft til markedet når prisen er høyest. Tillatelsen til regulering av Gaupåsvatnet tar ikke hensyn til at prisen i energimarkedet varierer fra time til time, og at vannstanden i Gaupåsvatnet er direkte avhengig av denne.

På denne bakgrunnen må vi kreve at ikke bare Gaupåsvassdraget må behandles på nytt, men også alle andre gamle konsesjoner og tillatelser.

Hvor mange vassdrag som har samme mangelfulle konsesjonsvilkår i Norge er det vanskelig å si noe om, men det må være mange. I lys av den ekstreme nedtappingen kraftselskapene har foretatt i høst må myndighetene med NVE foreta ny konsesjonsbehandling av konsesjoner gitt før vassdragsreguleringsloven i 1917.

Av Tom S. Tomren, leder Naturvernforbundet Hordaland