DEBATT

Av Per Jonas Nordhagen,

professor emeritus

Forslaget her er egnet til å så tvil om reiselivets kompetanse og innsikt når det gjelder kulturminnene som de markedsfører. Når det gjelder Gamle Bergen, burde initiativtakeren til planen ha gjort litt research på forhånd, slik at fadesen kunne vært unngått, et bomskudd som viser med hvor liten rett reiselivsnæringen nå blander seg inn i forvaltningen av noe av vårt mest dyrebare kulturgods.

1. Gamle Bergen er en samling av fremragende eksempler på bergensk trebyggingskunst, med noe av det fineste i landet når det gjelder bybebyggelse av tre. Svært mange av husene der ute er det vi kaller unika, dvs. at de er enestående. Med andre ord har de en sjeldenhetsverdi nær den en finner i stavkirkene våre. Det er selvsagt at de skal bevares og beskyttes i et musealt miljø som er skapt nettopp for å ta vare på dem. De må ikke utsettes for unødig slitasje gjennom å bli brukt til aktiviteter som dem som er tenkt i den fremkastede planen. Er reiselivets representanter i det hele tatt klar over problemet med Borgund stavkirke? Der oppretter en nå et «avlastningssenter» for å hindre den nedbrytningen av stavkirken som skyldes turistenes overforbruk av den!

2. Bygningene på Gamle Bergen er uten unntak kommet inn til museet i dårlig stand. Veggene er i dag ofte rene lappverk av innskjøtte deler, for Kristian Bjerknes, den store grunnleggeren, ville at minst mulig av det opprinnelige treverket skulle skiftes ut. Det gjør at enkelte av husene er «mosaikker» av nytt og gammelt. De kan ikke flyttes, like så lite som Damsgård hovedgård den dagen den glupe ideen melder seg at den skal flyttes til Byparken, med hage og alt, for å trekke flere turister til Bergen. De ansvarlige ved museet burde gjort det helt klart for reiselivssjefen at en flytteprosess er utenkelig. Dermed hadde vi unngått denne bommerten, som kan få konsekvenser. For en varig, åpen konfrontasjon med de antikvariske myndighetene er vel også noe en helst bør vokte seg for?

3. Reiselivssjefen markerer også at han er uvitende om at det i Sandviken foregår et spennende opprustningsprosjekt for kulturminnene her, der byantikvaren sammen med Sandviken kulturhistoriske forening, bydelsutvalg og beboerforeninger (kort sagt grasrota), arbeider for en gjenvinning av hele distriktet, fra Gamle Bergen til Skuteviken, som en opplevelsessone. Er han klar over at det bl.a. blir en «fortetting» av museumsaktiviteten her ute, med overflytting allerede i år av Fiskerimuseet til den største av de gjenstående klyngene av gamle sjøboder? Da blir kulturtilbudet i denne bydelen (les: turisttilbudet) hevet opp på et plan som begynner å tevle med det en finner i sentrum! Byens handels— og sjøfartsminner kan nå tydeliggjøres bedre og mer allsidig her ute enn lengre inne i bygryten.

4. Punkt 3 ovenfor bør fortelle reiselivsnæringen at den er på farlig kurs når den uten videre tror den kan frata en bydel og dens innbyggere en sentral kulturattraksjon. Gamle Bergen er noe mer enn et flyttbart Legoland, museet er opprettet på den gamle Elsesros grunn og bærer områdets tradisjoner videre. Det «eies» av folket i Sandviken, på samme måte som Damsgård tilhører Laksevåg.