Enkelte «råtne poteter», ja vel, men inntrykket mitt har vært sjåfører som gjør det de kan under gitte forhold. Inntil fredag.

Fredag morgen stilte min samboer seg opp ved busstoppet i Slottsgaten for å ta 50-bussen til Haukeland (for ordens skyld: Dette er den bussen som er stipulert til å gå fra Småstrandgaten klokken 06.34). Bussen kom, hun rakte ut hånden — og bussen stoppet. Så langt, så bra. En passasjer gikk av, og min samboer tok et skritt inn på bussen. Akkurat idet hun satte foten i trappen gikk døren igjen, og bussen begynte å kjøre. Med foten hennes fast i døren! Resultatet ble heldigvis ikke så fatalt som i saken der Oslo Sporveier nettopp ble dømt, der en kvinne ble slept etter trikken og drept. Min samboer gikk «bare» i bakken idet bussen begynte å kjøre, ble våt og fikk blåmerker. Og en ødelagt dag. Heldigvis gjorde passasjerene anskrik og fikk stoppet ferden før det var for sent. Du tenker gjerne at hun gikk på bak i bussen? Nei, min samboer gikk på helt fremme - mens bussjåføren så i hennes retning! I tillegg hadde hun jo rakt ut hånden, slik at sjåføren burde vite at hun skulle på. Hadde jeg vært sjåføren der og da, hadde jeg nok ikke vært så høy i hatten. Jeg hadde nok tenkt over hvor nær jeg var ved uaktsomt å ta et annet menneskes liv, noe jeg tror er enhver yrkessjåførs mareritt. Men, nei da. Sjåføren reiste seg ikke fra setet en gang. Da min samboer - nå ikke bare våt, men også eitrende forbannet - atter steg inn på bussen, og spurte sjåføren hva han tenkte på, repliserte han: «Å, skulle du med?»

I en servicebedrift som Gaia, der passasjerene betaler for en tjeneste, forventer jeg tre ting: Sikker transport, presis transport - samt en viss ydmykhet overfor kundegruppen. I den rekkefølgen. Dette fordrer årvåkne og fleksible sjåfører - med 23 millioner betalende passasjerer årlig kan ikke annet tillates! I den situasjonen som oppsto, og som både min samboer og jeg fremdeles er både rystet og forbannet over, ble én av disse forventningene oppnådd: Bussen klarte avgangen fra Småstrandgaten klokken 06.34.

Ketil Svendsen, Bergen