— Antallet anmeldelser for falsk forklaring er økende. Også inntrykk fra avhør tyder på at dette er et økende problem. Respekten for domstolen og sannheten er nok svakere enn ønskelig, og overskygges i mange saker av lojalitet til den som er i politiets søkelys, sier Kjelby, som presiserer at han uttaler seg generelt.

- Komplett fortvilelse

Statistikken støtter ham: I 1991 var det 345 personer som ble anmeldt for falsk forklaring. I 2001 var antallet steget til 807 ifølge Statistisk sentralbyrå.

Statsadvokaten peker på at falsk forklaring kan få store konsekvenser: Det kan lede politiets etterforskning på blindspor og dessuten bli en stor ekstrabelastning for den som er utsatt for en forbrytelse.

— I noen saker kan det føre til at politiet stiller spørsmål ved anmeldelsen. Dersom en kvinne som er blitt voldtatt selv kommer i politiets søkelys på grunn av andres falske forklaring, så er fortvilelsen komplett for henne, sier han.

«Bevisst uriktig forklaring»

Det kunne blitt konsekvensen i saken der den 32-årige kvinnen ga falsk alibi. Hun fortalte i politiavhør at hun var hundre prosent sikker på at den mistenkte vennen overnattet hos henne da voldtekten skjedde.

Senere viste det seg at den nå voldtektsdømte mannen hadde ringte henne fra fengselet og bedt henne ta kontakt med hans forsvarsadvokat, Erik Knudser. Hun skulle da fortelle at han hadde overnattet hos henne voldtektsnatten.

32-åringen fulgte anmodningen til tross for at Knudser formante henne om å snakke sant, og gjorde henne kjent med straffansvaret for falsk forklaring.

Bergen tingrett legger til grunn at hun ga en bevisst uriktig forklaring, og dømte henne til 30 dager betinget fengsel og 5000 kroner i bot. Begrunnelsen for at hun slapp ubetinget, er blant annet at hun ikke selv tok initiativet og at hun ikke overskuet konsekvensene av handlingen.

- Lovgiver bør gi signal

Statsadvokat Gert Johan Kjelby holder selv på å vurdere mulige tiltaler for falsk forklaring - mot fem-seks vitner i den såkalte Åsane-saken. Strafferammen for slike lovbrudd er inntil fem års fengsel, men i praksis gis det som oftest svært korte ubetingete straffer.

— Tatt i betraktning at dette er et alvorlig anslag mot rettsordenen, så er straffenivået etter min mening altfor lavt.

— Hva bør gjøres?

— Lovgiver kan gi et signal om at domstolene bør justere opp straffenivået. Men en prinsippdom fra Høyesterett ville vært tydeligst.