I partiprogrammet til både Høyre og KrF går det klart frem at de ønsker å ruste opp skolene, samt tilpasse undervisningen for hver enkelt elev. Det er derfor med stor undring jeg ser igjennom årets forslag til statsbudsjett. Regjering snur og går i motsatt retning av hva den har gjort de senere år. De kutter på utdanning i alle ledd unntatt ved enkelte høyskoler og privatskoler.

Men hvilke konsekvenser vil dette få for landets videregående skoler? I Hordaland ser vi konsekvensene allerede. Fylket vil slå sammen 12 skoler og legge ned 2, grunnet mindre støtte fra staten. Konsekvensene av dette er mange. Store skoler med et uoversiktlig miljø vil vokse frem, hvor det vil bli langt vanskeligere å oppdage sosialt søppel, som mobbing og stoffmisbruk. Jeg tror disse sammenslåingene på lang sikt vil øke utgiftene til både stat og fylket, fordi man vil få økte reiseutgifter når elever må reise lenger til skolen. Noen elever vil også flytte nærmere skolen, noe som direkte fører til økte utgifter til stipend og til større boligmangel som betyr økte boligpriser.

I fjor tok som kjent staten over Haukeland sykehus, som da var eid av Hordaland fylke. Haukeland hadde da et dundrende underskudd, som staten ikke ville ta over. Dette førte til at fylket satt igjen med en enorm gjeld, som blant andre elevene i Hordaland må betale for. To av de tolv skolene Hordaland fylkeskommune ønsker å slå sammen er Lindås gymnas og Nordhordland videregående skole. Ved en slik sammenslåing vil skolen være oppe i underkant av 1000 elever. Ved nedlegging av flere skoler og sammenslåinger av andre vil elevtallet i klassene med stor sannsynlighet stige til det maksimalt tillatte. Dette vil føre til at individuell tilpasning av lærestoff og oppfølging av elevene vil være mye vanskeligere å gjennomføre – for ikke å si umulig!

Ved Lindås gymnas er det i de siste årene lagt ned mye arbeid på å forbedre kommunikasjonskanalene ved skolen, noe som har resultert i et veldig godt miljø. Kommunikasjonen mellom elev, lærer og administrasjon er vesentlig for at læringen skal bli best mulig. Ulempen ved store skoler er at elevrådet blir for stort og dermed ineffektivt, i tillegg til at terskelen for å våge å delta, blir høyere i et slikt større forum. På denne måten får ikke eleven medvirket til sin egen skolehverdag. Ved slike store skoler må man gjennomføre store brukerundersøkelser blant elevene for å få tilbakemeldinger om hvordan skolen fungerer sett fra elevens synspunkt, fordi det er vanskelig å få tak i synspunktene på annen måte. Er det slike skoler vi i nordmenn ønsker?

De innsparingene som er foreslått på de to skolene i Knarvik, går på ressurs til administrasjon og systemansvarlig. Den eksisterende administrasjonen ved de to skolene har mer enn nok å gjøre og man kan stille seg undrende til at man tør å foreslå en slik innsparing. Hvordan skal en administrasjon som får enda flere bygg å administrere, med de elever og den personalmasse det medfører, klare å løse oppgavene sine tilfredsstillende ved hjelp av en mindre administrasjonsressurs enn det man i dagens situasjon er tilgodesett med? I tillegg øker jo lønningene til administrasjonen i takt med elevtallet, noe som spiser deler av de foreslåtte innsparingene allerede fra starten. Når det gjelder ressurs til systemansvarlig, vet enhver som har vært i kontakt med et datanettverk at det trenger kontinuerlig oppfølging. Det er lite sannsynlig at man kan drifte et så spredd nettverk fordelt på så mange bygg med en knappere ressurs enn den eksisterende.

På grunn av den politikken regjeringen nå fører, er fylket nødt til å kutte ned på utgiftene sine, og siden skolene er den største utgiftsposten til fylket, er det naturlig at det her vil komme kutt. Men hvorfor ikke rådføre seg med skolene om hvor de bør kutte, før de legger frem forslag? Elevrådet ved Lindås gymnas har lagt inn forslag om å legge ned Cardiff-klassen, (et tilbud til elever ved VK1 om å tilbringe et skoleår i Wales) for å så gjenopprette denne klassen når økonomien tilsier det. Ved å legge ned Cardiff-klassen til Lindås gymnas vil fylket tjene inn langt større summer enn ved en eventuell sammenslåing. Så om fylkesrådmannen virkelig mener hva han uttalte om at fylket måtte få budsjettet i balanse for nærmest enhver pris, er dette en gavepakke fra Lindås gymnas.

Forslaget som ligger ute vitner om at fylket har liten kunnskap om forholdene ved skolene ute i distriktet. Jeg håper politikerne tar til fornuft og lar Lindås gymnas sitt gode sosiale og pedagogiske miljø leve videre.

Av Cato Haukeland, elevrådsleder, Lindås Gymnas