Det var et godt møte som en sier med klargjøring av funksjonshemmedes behov og krav overfor fylke og kommune. Men hva hjelper det når mediene svikter tross alle anstrengelser fra organisasjonens side.

Bortsett fra en liten notis i BA ble møtet ikke referert i lokale aviser, radio eller tv. De funksjonshemmede får dermed ikke sitt budskap ut til velgerne.

Den samme fortielse av svake gruppers levekår i Bergen møter vi i de trykte valgprogrammer fra de lokale partier. Våre to tradisjonelt største partier har selvsagt mange fine ord om de gamle, men funksjonshemmede i andre aldersgrupper er nesten ikke nevnt. Bare Frp og SV har noen poster om tiltak for funksjonshemmede.

Den siste bystyreperiode har ikke vært noen opptur for funksjonshemmede i Bergen. I forkant av at den nye bydelsordningen ble gjennomført, advarte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Bergen mot at det nye styringssystem kunne føre til ulik behandling av funksjonshemmede avhengig av hvor de var bosatt i kommunen. Dette viste segå bli en realitet idet prioriteringen ikke har vært den samme i de forskjellige bydeler.

Resultatet er at byomfattende tiltak og bevilgninger ikke har fått den samme effekt for svake grupper i de ulike bydeler. Et eksempel på dette er den kommunale støtte til ferietiltak.

Mens en funksjonshemmet i Åsane kan får en rimelig kommunal støtte, får en annen med det samme behov avslag i Fyllingsdalen med den begrunnelse at det ikke finnes nok midler.

Det kommunale Rådet for funksjonshemmede i Bergen har virket i mer enn ti år. Før bydelsordningen ble innført, var en stilt i utsikt at Rådet skulle få en kontaktordning overfor bydelene i likhet med Eldrerådet. Til tross for stadig påtrykk har det ennå ikke lykkes å få til noen form for innsyn for Rådet i bydelene der midler fordeles og brukes. På denne måten har Rådet for funksjonshemmede mistet innflytelse. I tillegg er Rådet ennå ikke blitt synliggjort i bybudsjettet med egen bevilgning slik som Eldrerådet.

Det har stadig vært hevdet fra politikere i våre største partier at en må gjøre organisasjonene i stand til å yte selvhjelp med tiltak for svake grupper, men det er blitt med de pene ord. I Bergen har de årlige kommunale bevilgninger til lokale organisasjoner for funksjonshemmede bare steget ubetydelig i løpet av de siste ti år mens kostnadene har økt formidabelt. Dermed pulveriseres de kommunale støtteordningene etter hvert.

Transportordningen er en av de aller viktigste betingelser for at funksjonshemmede skal kunne fungere i bysamfunnet. Siden Bergen kommune måtte gi fra seg denne tjenesten til Hordaland fylke, har transporttilbudet stadig blitt dårligere for funksjonshemmede i Bergen. VI har fått stadige nedskjæringer til tross for at bevilgningene har økt noe år for år. Dette fordi kostnadene for transport, drosjer, buss og spesialbil har økt langt sterkere. Oslo har en transportordning som er dobbel så god som Bergen, og egenandelene i Bergen er langt høyere. Da Stortinget i slutten av 80-årene ga den første bevilgningen til en landsomfattende transportordning for funksjonshemmede, var det meningen at transportordningen skulle bygges gradvis ut slik at vi kunne komme på nivå med vårt naboland Sverige. Men sentrale myndigheter og ulike regjeringer har gjennom knappe og uoversiktlige rammeoverføringer til fylkene sviktet Stortingets intensjoner. Vi bør derfor få tilbake øremerkingen av overføringene fra staten.

Bergen kommune skal fra neste år overta ansvaret for kollektivtransport i byen og så vidt vi forstår skal transporttjenesten for funksjonshemmede inngå i denne avtale. Samtidig er et annet viktig felt, nemlig de vernede bedrifter for funksjonshemmede, blitt overført til kommunen. Vi håper dette vil bety en positiv utvikling til å bedre levekårene for funksjonshemmede i Bergen og ber politikerne som velges til det nye bystyre å fokusere på disse viktige ting.

Jon Lind Sundvor, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for Bergen