Av Bjørn Simonsen

På TV 2s nyheter 16.11. ga LO uttrykk for at de har overlevert et forslag til Stortinget som skal sikre yrkeshemmete arbeidstakere et bedre tilbud. Annet skulle heller bare mangle i «de funksjonshemmedes år».

Jeg viser også til møtet i Europarådet i Malaga, Spania den 7. og 8. mai i år, hvor ministrene som var ansvarlig for integreringspolitikk vedrørende personer med funksjonshemning møtte. Her ble det nedsatt en arbeidsgruppe som laget en rapport (http://www.coe.int/T/E/Social-Cohesion/soc-sp/). Rapporten har tittelen «Bedring av livskvaliteten for funksjonshemmede personer: styrking av en forent politikk for og gjennom full deltakelse».

De ulike medlemslandene i Europarådet satser på forskjellige løsninger for å fremme integrering av funksjonshemmede personer på det åpne arbeidsmarkedet. Men ikke i noen land er det gitt personer en individuell rett til å bli ansatt. I de fleste landene er det en antidiskriminerende lovgivning, som i Norge hvor Arbeidsmiljøloven hindrer diskriminering med hensyn til rekruttering og oppsigelse av funksjonshemmede personer. I Norge har vi for øvrig en rekke midlertidige tiltak gjennom Aetat. I andre land i Europa er det variert innsats på det antidiskriminerende området.

Der er kvoteordninger som innebærer at bedrifter over en viss størrelse må ansette et visst minimum antall funksjonshemmede personer. Dette finner vi i Tyskland, Ungarn, Frankrike, Østerrike, Polen, Spania, Luxembourg, Irland, Belgia og Portugal. Kvoteordningene varierer, men mange er ikke ulik ordningen i Tyskland hvor bedrifter med mer enn 20 ansatte må ha tilsatt 5 prosent funksjonshemmede.

I noen land blir arbeidsgiverkostnadene subsidiert hvis bedriften tilsetter personer med funksjonshemning. Slike subsidier har som målsetting å kompensere den mulige lavere produksjon som personer med funksjonshemning utviser. I Belgia ytes slik kompensasjon bare dersom arbeidsgiver garanterer at funksjonshemmede mottar samme lønn som ikke-funksjonshemmede. I Spania mottar en arbeidsgiver en subsidie på 3000 Euro (kr 24.000) når de inngår en arbeidskontrakt om fast arbeid.

I disse tider hvor diskusjonen går høyt om antallet personer på Yrkesrettet attføring eller antallet uføretrygdede, kan det kanskje være riktig å vende nesen sørover og se på hvilket ansvar bedrifter der har måttet påta seg for å gi funksjonshemmede full deltakelse på arbeidsmarkedet. Da vil vi kanskje se at norske bedrifter har en konkurransefordel på dette området.