— Taliban-regimet i Afghanistan har utsatt avgjørelsen om å utlevere Osama bin Laden. Tyder det på at regimet er på glid?

— Ja. Taliban kan være villig til å utlevere bin Laden til en islamsk stat eller en gruppe av islamske stater. Samtidig vil de ha opphevet de internasjonale sanksjonene mot Afghanistan og også ha gjennomslag for noen andre krav. En slik løsning foreslo de for øvrig også i 1998, etter angrepene på de to amerikanske ambassadene i det nordøstlige Afrika

– Hva blir viktigst for Taliban?

— At de slipper å utlevere bin Laden til USA og at de får garantier for at han stilles for en islamsk domstol. Saudi-Arabia kan være løsningen. Det er Osama bin Ladens hjemland og samtidig et land USA har gode forbindelser til.

- Har USA forhandlingsvilje?

— Amerikanerne har lagt seg på en veldig krigersk retorikk. Samtidig har de jo indirekte gitt Pakistan en viss forhandlingsrolle, selv om det i første rekke er for å overlevere USAs krav til Taliban om utlevering.

- Kan USA akseptere at bin Laden stilles for en islamsk domstol, og ikke utleveres til USA?

– Det er vanskelig å si. Pakistan viser signaler om at en forhandlingsløsning er mulig, midt oppe i alt snakket om straff og gjengjeldelse.

- Kan USA se sitt snitt til å ta knekken på Taliban, og ikke bare bin Laden?

— USA har de siste årene ikke gitt militær støtte til opposisjonen mot Taliban i Afghanistan. Det tyder på at amerikanerne ikke ser Taliban i seg selv som en stor trussel. Amerikanerne kan tenke at det ikke er verdt å gyve løs på Taliban, hvis de kan få tak i bin Laden på andre måter.

- Hva er USAs mest sannsynlige strategi for aksjonen mot Osama bin Laden dersom det ikke blir noen avtale med Taliban?

— Jeg vil tro at de først prøver å infiltrere nettverkene rundt terroristlederen, muligens via Saudi-Arabia og Pakistan. Hvis det ikke går, vil de vel prøve rakettangrep mot steder de tror bin Laden kan oppholde seg. Et kommandoraid er også tenkbart, selv om det byr på store vansker.

- Hvilke reaksjoner blir det i nabolandene dersom USA går inn i landet for å finne bin Laden og hans folk?

— Nøyer USA seg med en avgrenset aksjon mot bin Laden, vil reaksjonene neppe bli veldig sterke. Men bin Laden kan likevel bli gjort til en martyr - noe avhengig av hvordan han blir behandlet.

– Hvordan blir reaksjonene hvis USA går til et generelt angrep på Afghanistan?

— Meget sterke blant muslimer. Og USA vil miste mye av den goodwill landet nå nyter verden over. Et slikt angrep vil få karakter av å være represalier. Det er ikke tillatt etter Folkeretten og synes lite hensiktsmessig ut fra et realpolitisk perspektiv. Jeg tror faktisk USA selv er innstilt på å unngå noe slikt.

- Hva kan gjøres for å unngå åpen konflikt dersom det altså ikke blir en avtale med Taliban?

— Verden må prøve å vinne tid. Her kan Norge gjøre noe som medlem av FNs sikkerhetsråd. En vei å gå er å søke støtte blant moderate araberstater og Afghanistans naboland for å legge ytterligere press på Taliban.

- Er det fare for destabilisering av Afghanistans nabostater som følge av et eventuelt amerikansk angrep?

— Det avhenger av hvordan USA går frem. Men potensialet for uro er stort. Land som Usbekistan og Tadsjikistan er nesten rene muslimske stater. De samarbeider med Russland mot Taliban. Men de kan vanskelig akseptere et amerikansk angrep mot Afghanistan i stor målestokk, blant annet fordi dette vil styrke de interne opprørsbevegelsene som sympatiserer med islamismen og Taliban.

- Hvordan definerer vi islamisme?

– Islamistene er grupper som ønsker at islam skal være styrende for både stat og samfunn, det noen kaller islamsk fundamentalisme.

– Har den tidligere statsstøttede ateismen i disse statene helt utspilt sin rolle?

— Som politisk faktor er ateismen død i de tidligere sovjetrepublikkene vi her snakker om.

- Hvor sterke er islamistene i de tidligere sovjetrepublikkene rundt Afghanistan?

— De har i alle fall kapasitet til å lage opprør og borgerkrig. Tadsjikistan avsluttet nettopp en slik borgerkrig i 1997, og er sterkt opptatt av å unngå en ny.

- Hvilke konsekvenser kan fremgang for islamistene i dette området få for Russland og andre deler av tidligere Sovjetunionen?

— Det vil virke destabiliserende. For eksempel vil en slik utvikling forsterke motsetningene mellom russisk-ortodokse kristne og muslimer i det tidligere Sovjetunionen. Dette er jo en av grunnene til Russlands hardhendte fremferd i Tsjetsjenia.

- Vil Russland og vestlige land kunne reversere islamistiske maktovertakelser?

— Russland har prøvd i Afghanistan uten å lykkes. Har islamistene først kommet til makten gjennom krig, er det ikke lett å snu utviklingen.

– Hvor står Kina i bildet?

– Kina er også bekymret for hva landets muslimske minoriteter kan foreta seg. Kina har en klar interesse av at det ikke skjer noen opptrapping av konflikten.

- Har Taliban kapasitet til å kontrollere hele Afghanistan, inkludert general Massouds kjerneområde i Pansjirdalen?

– Taliban har hatt jevn fremgang siden 1994 og mangler nå bare 10 prosent av landet på å kontrollere alt. Massouds død vil gjøre det lettere å ta resten. Dersom USA angriper Afghanistan vil det dessuten trolig samle støtte rundt Taliban.

- Er målet å bygge en islamistisk stat som omfatter større deler av Sentral-Asia?

— Det er vanskelig å si. Først og fremst føler Taliban seg isolert og omringet av fiender på alle kanter. Derfor knytter Taliban bånd til det de kan finne av venner, primært islamistiske bevegelser i andre land. Men Taliban har i den senere tid også antydet at de vil bedre forholdet til USA og Europa. De vil inn i varmen. Derfor er det ikke usannsynlig at landet går med på å utlevere Osama bin Laden.