JAN I. ELIASSENROAR CHRISTIANSEN (foto) jan.eliassen@bergens-tidende.no

Her kan 47 åringen slappe av mellom bygninger fra 1700-tallet som fremdeles preges av et pulserende liv. Han har finansiert en storstilt rehabilitering og er ikke redd for selv å ta i et tak der det trengs.

Trygve Bruvik tok flysertifikat for å overvinne sin egen flyskrekk etter å ha vært med på en nesten-ulykke med SAS over Værnes for noen år tilbake.

Nå har han flydilla og kan rett som det er treffes i luftrommet over Bergen i småfly. I det siste har han dessuten begynt å smuglese teori til helikoptersertifikat, foreløpig mest av ren nysgjerrighet på hvordan et helikopter virker.

Trygve Bruvik flyr høyt, men har likevel solid bakkekontakt. Men som seg hør og bør for en flygende forsikringsdirektør har han skaffet seg fallskjerm.

– Det synes jeg ikke er så hyggelig å snakke om. Men ja, jeg har en økonomisk fallskjerm. Den er ikke gullkantet. Det jeg eventuelt måtte tjene i en ny jobb går til fratrekk i avtalen med Vesta, så selv om det er en god avtale, er den altså ikke det jeg vil kalle gullkantet, sier han.

Trygve Bruvik er utdannet ingeniør og bedriftsøkonom. Selv er han imidlertid vel så opptatt av mennesker som av tall.

– Min hverdag dreier seg hovedsakelig om å behandle mennesker, prøve å motivere dem til å yte litt ekstra og få en stor organisasjon som Vesta til å fungere så velsmurt som mulig. Jeg ser det som min oppgave å få økt Vestas markedsandeler, oppnå en bedre kostnadseffektivitet og selvfølgelig tjene tilstrekkelig med penger for eierne og derved trygge gode og utfordrende arbeidsplasser. Dette jobber jeg målrettet for sammen med alle de dyktige medarbeiderne i Vesta. Min oppgave blir på mange måter å tilrettelegge forholdene og hjelpe de andre til å klare disse målene, sier Trygve Bruvik.

I tetsjiktet Sammen med resten av organisasjonen kan han vise til gode resultater. Vesta er i den siste femårsperioden landets beste forsikringsselskap både i inntjening, kostnadseffektivitet og vekst. Nå skal Trygve Bruvik og hans 800 medarbeidere ved hovedkontoret i Bergen og 300 ved distriktskontoret i Oslo bruke noe av pengene på å sette i gang nye aktiviteter.

Spesielt har Trygve Bruvik god tro på det nyetablerte datterselskapet Vesta Link AS, som skal ta opp konkurransen med de etablerte aktørene innen unit link-forsikring. Målet er å gjøre fondssparing enklere for kundene.

Rekrutterer fra egne rekker Bruvik har 25 år bak seg i arbeidslivet. Han startet karrieren hos Vesta i 1982 og hadde flere forskjellige jobber i konsernet frem til 1994. Det året ble han plukket ut til jobben som administrerende direktør etter Johan Fredrik Odfjell.

– I Vesta har vi kultur for å rekruttere folk fra egne rekker til sjefsstillinger. Nesten alle som er ledere i Vesta i dag kommer fra egen organisasjon, påpeker Trygve Bruvik.

Men han nøyer seg ikke bare med å være Vesta-sjef. Han er også styreformann i Finansnæringens Hovedorganisasjon, der en annen bergenser, Arne Skauge, er administrerende direktør.

Som om ikke det er nok, er Bruvik svensk konsul i Bergen. Det svenske riksvåpenet pryder veggen bak inngangspartiet i hovedkontoret ved Oasen i Fyllingsdalen.

Jobber mye – Jo, jeg jobber mye, er ikke så god at jeg klarer å gjøre det jeg mener jeg bør innenfor rammene av vanlig kontortid. Er på reise flere dager i uken og ellers nesten aldri hjemme før sånn ved 20-21 tiden. Derfor er det viktig å ha noe å slappe av med, selv om det til tider kan være vanskelig å holde seg i ro.

Trygve Bruvik prøver å få gjennomført tre mils løping på asfalt i løpet av uken. På grunn av «ubekvem arbeidstid» blir det mange sene turer. Ikke sjelden starter han først etter kl 22.

Med hjertet i Strusshamn Selv om Trygve Bruvik bor på Nordås i Fana har han altså sitt hjerte i Strusshamn på Askøy, der han også har eierinteresser i den verneverdige delen av bygningsmassen. Hans farfar og grandonkel bygde fra 1911 opp og drev Arne Johannessens Shoddyfabrikk i Strusshamn i en mannsalder. Nå står bygningene igjen og de har fått et helt annet innhold enn den tekstilproduksjonen de opprinnelig ble bygget for.

Mennesker som ivrer for å ta vare på vår historie og fremfor alt kystkulturhistorie, fyller i dag lokalene. Både brukere og eiere har samarbeidet om å ta vare på bygningene og i dag er disse i bedre stand enn de har vært på flere tiår. Et tidligere gjestgiveri som brant i 1993, er gjenreist. Arkitekturen ivaretar det historiske miljøet i Strusshamn, men den nye innredningen dekker dagens behov. Nå huser det gamle gjestgiveriet helsesøster— og legekontor, pluss en del leiligheter.

Et annet av klenodiene er det gamle «Finahuset» som ble reist i perioden 1760-80. På noen ganske få kvadratmeter bodde det 13 mennesker her på det meste. De hadde en stue på 10 kvadratmeter og et kjøkken på fire kvadratmeter, samt en hems, til å boltre seg på.

– Hadde jeg hatt bedre tid, ville jeg brukt mye av fritiden til å snekre og tørrmure. Jeg liker slikt arbeid og har stor respekt for dem som av stein og trevirke fra naturen lager byggverk som har varighet i flere generasjoner. Likeledes har jeg stor respekt for folk som helt uegennyttig tar vare på gamle fartøyer og miljøer langs kysten. Det er med glede jeg kan yte mitt, sier Bruvik.

Sterkt samfunnsengasjement – Jeg tror at det i det samfunnet vi nå går inn i, blir et økende behov for å fylle dagene med noe meningsfylt. Vi vil også få mer tid til og interesse for å lære av historien. Jeg er overbevist om at økt kunnskap om vår egen historie gir oss verdifulle innspill til å skape et bedre samfunn.

– I tidligere tider var det ofte slik at bedriftene selv frivillig påtok seg ansvar for å løse oppgaver i samfunnet og engasjerte seg i lokalsamfunnets saker og behov. De bygget veier, skolehus og iverksatte en rekke sosiale tiltak. Dette var ting lokalbefolkningen ofte ikke tenkte på å gjøre selv. Vi har også flere eksempler på at ressurssterke «lakselorder» som tilbrakte lengre perioder i Norge, engasjerte seg i bygging av skoler og veier bare for å bidra med noe til samfunnet.

– Min farfar startet rutelaget Askøy-Bergen uten tanke på egen vinning, men han så et behov folket på Askøy hadde for god kommunikasjon mellom øyen og Bergen. Det står respekt av slike holdninger som etter min mening er mangelvare i dagens samfunn. Alle roper på kommue og stat når noe skal gjøres, hva med å yte litt innsats selv? spør Bruvik.

Støtte arbeidet mot vold – I Vesta har vi engasjert oss sterkt i forebyggende arbeid innen flere områder. Vi støtter blant annet Natteravnene og andre aktiviteter som har som mål å redusere vold og kriminalitet i samfunnet. I tillegg har vi i snart 50 år plassert ut livbøyer på steder der folk ferdes ved sjø og vann. I dag henger det rundt 20.000 slike livbøyer over hele landet, og opp gjennom årene har de bidratt til å redde mer enn 1000 menneskeliv. Vestabøyen er blitt et trygt og pålitelig landemerke, og det er vi oppriktig stolte over, sier Bruvik.