Av Audun Lysbakken og Ågot Valle,

stortingsrepresentanter Sosialistisk Venstreparti

Avtalen mellom barnehagekameratene har tre hovedpunkter: Barnehageplass til alle som ønsker det, makspris (kr 2500 fra 1. januar 2004, kr 1500 fra 1. januar 2005 (2002-kroner)) og skattefritak for barn i bedriftsbarnehager.

I år betyr avtalen at det blir brukt to milliarder kroner ekstra til barnehager. Tilsvarende beløp må settes av de kommende årene. Når barnehagereformen er ferdig innført snakker vi om rundt seks milliarder ekstra til barnehageformål i forhold til nivået vi var på når avtalen ble inngått. Regjeringen har selv lovet et løft for barnehagene. Dessverre stritter de imot alt de orker når andre forsøker å innfri løftene deres.

Politikk handler om prioriteringer. For oss er storsatsingen på barnehager uttrykk for en politisk prioritering, på bekostning av andre formål. Regjeringspartiene ble invitert til å være med på dette, men valgte å prioritere skattelette. Det er en ærlig sak. Men i stedet for å stå ved sitt valg, forsøker regjeringen med sin barnehagemelding å gi inntrykk av noe annet.

Samtidig angriper regjeringen flere sider av barnehageavtalen — særlig innføring av makspris og skattefritaket. Argumentet mot maksprisen er at denne truer utbyggingen av flere barnehageplasser, fordi den skaper usikkerhet om økonomien for barnehageeierne. Maksprisen setter en øvre grense på inntektene til barnehagen. Hvis ikke barnehageavtalen hadde tatt høyde for dette, kunne det skapt problemer. Men nettopp derfor ligger det inne i avtalen relativt store summer til en «bufferpott» som skal gå til barnehager med ekstra høye kostnader. I tillegg legges det opp til et system med kostnadskontroll og forhandlinger mellom barnehageeierne og staten om nivået på statstilskuddet. Makspris er helt nødvendig hvis vi skal oppnå fornuftige barnehagepriser. Alle andre forsøk på å få barnehageprisene ned har mislykkes.

Økt driftstilskudd og stimuleringstilskudd vil til sammen gi barnehageeierne forutsigbare inntekter og en stabil økonomi. Dersom regjeringen slutter å så tvil om barnehageavtalen kommer til å bli gjennomført, vil denne kraftige satsingen gi en kraftig vekst i utbyggingen av nye barnehager.

I 2004 er det faktisk lagt opp til at denne reformen overfinansieres fra statens side for å ta høyde for oppstartsproblemer knyttet til reformen. Viser det seg at ordningene har svakheter eller ikke er tilstrekkelige, er SV sjølsagt villige til å se på det.

Det er interessant å registrere med hvilken glød representantene for regjeringspartiene argumenterer for at skattefritaksordningen i barnehageavtalen er usosial. Det har de utvilsomt rett i. De som tjener mest har i større grad barn i barnehagen, og de har også høyest skattesats og dermed mest å spare på et fritak. SV har aldri vært glad i slike skattefritaksordninger. Men dette var prisen vi måtte betale for å få med Frp på barnehageavtalen. Det er avtalen verdt. Men denne ordningen er nesten parallell til ordningen med skattefritak for behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter betalt av arbeidsgiver, som etter forslag fra regjeringen ble vedtatt i årets budsjett med støtte fra Frp. Da var ikke frykten for skeiv fordelingsprofil like fremtredende, og man var heller ikke like bekymret for kostnadene ved ordningen hvis den griper mye om seg.

Regjeringen har på det de kaller «svært usikkert grunnlag» anslått at kostnadene ved skattefritaket kan komme opp mot to milliarder. Det forutsetter blant annet at mer enn samtlige av dagens 200.000 barnehageplasser kommer inn under ordningen. Lite tyder på at det er sannsynlig. For eksempel kan det nevnes at dagens ordning med delvis skattefritak for arbeidsgiverbetalte bedriftsbarnehageplasser for mange er mer gunstig enn barnehageavtalens ordning vil bli, på grunn av dagens høye barnehagepriser. Dette har allikevel ikke gitt mer enn knapt 10.000 bedriftsbarnehageplasser.

Barnehageavtalen er tidenes satsing på barnehager i Norge. Nå har vi snakket om full dekning og lavere priser i 30 år, uten at målene er nådd. Det er dette opposisjonspartiene nå gjør noe med. Vi vil sørge for å levere i løpet av denne stortingsperioden, enten regjeringspartiene vil eller ikke.