forholdet til den politiske støyen som er rundt denne saken, er gevinsten i form av flere plasser forbausende beskjeden.

— Jeg hadde trodd det ville gitt større uttelling å ta inn så mange barn som det er plass til. Uansett synes jeg at 75 flere plasser allerede i år er verdt å ta med seg når det er 1800 barn som ikke får tilbud om plass fra høsten av, sier Ruth Grung til Bergens Tidende.

Regnebuekoalisjonen i bystyret har gjentatte ganger avvist forslag fra Grung om å utvide tallet på barn i barnehagene fra dagens 18 i avdelinger for barn over tre år og ni i småbarnsavdelingene.

Grungs kongstanke er å øke både barnetallet og tallet på pedagoger. Voksentettheten vil likevel svekkes, noe som har vært et hovedargument for motstanderne hennes i bystyret.

Tautrekkingen rundt dette spørsmålet er ikke avsluttet. I mai skal bystyrets oppvekstkomité (KKIO) på befaring i to barnehager - en som har gjort forsøk med økt barnetall og en ny barnehage som ønsker å innføre det. Grung håper møtet med de barnehageansatte skal omvende skeptikerne om fordelen ved såkalte alternative driftsmodeller.

Selv om gevinsten er beskjedne 75 plasser i de eksisterende barnehagene, er 800 plasser under bygging. Og ytterligere 500 må bygges for å ta unna køene.

— Uttellingen blir selvsagt større hvis de fremtidige barnehagene kan bygges og planlegges for alternative driftsmodeller, påpeker Grung.

I disse dager pågår årets hovedopptak til barnehagene. 5000 søknader er kommet. Det er flere enn ventet. Mens bystyret tidligere har definert «full barnehagedekning» som barnehageplass til 76 prosent av alle førskolebarn, viser dagens søkertall at definisjonen bommer. «Full barnehagedekning» får kommunen først når 86 prosent av barn har plass.

1000 plasser er vedtatt bygget. Av disse er bare 200 ferdige. Mesteparten kommer i løpet av 2004.