Ulykkene har en hovedgrunn, nemlig at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de forhold man seiler under.

Etter å ha observert kjøring av hurtigbåter langs kysten i en årrekke er jeg forundret og skremt av de små marginer man ofte seiler under.

Bloksene hadde ikke lys. Når man visste dette, måtte man legge inn en ekstra sikkerhetsmargin, og seile på utsiden i dårlig vær. Føreren av «Sea-Cat» visste at fyrlykten han seilte etter hadde langsom blinkfrekvens. Da må man ikke kutte svinger med høy fart slik han og andre som førte båter i dette området gjorde.. Han måtte ha tatt større høyde før svingen, eller satt ned farten.

Jeg har flere ganger på vei til Sunnfjord vært passasjer i hurtigbåter som har kjørt gjennom trange sund i full fart, for kanskje å spare ett minutt eller to. Bladet Seilas skrev for noen år siden om liknende ting på sørlandskysten.

En kan lure på om der eksisterer en egen kultur blant førere av slike båter, at det gjelder å være tøffeste gutten i klassen.

Min far lærte meg sjømannskap, og ga meg en hovedregel :

«Er du usikker, så sett ned farten».

Jeg er ikke så opptatt av å se bakover på hvem som kan lastes mest for ulykker, men heller se fremover på hva som kan føre til færre ulykker. Jeg skulle ønske man kunne lære dette av de ulykker som har vært, at man seiler med større marginer. Ulykker vil alltid skje, men kanskje de da blir færre, og flere liv blir spart.

JARLE VELAND, TIDLIGERE LRS— PREST I BERGEN.