Jeg er helt enig med Furre i at både LO og for så vidt hele den norske velferdsmodellen har mye å takke de svenske innvandrerne for. Det kan ellers godt være at det finnes historieløse mennesker i LO, og sannsynligvis finnes det fremmedfrykt blant LO-medlemmer som ellers i samfunnet. Men den debatt som nå reises fra LO er egentlig ikke et spørsmål om vi skal ha arbeidsinnvandring eller ikke, men et spørsmål om vi kan tillate at norske bedrifter og arbeidstakere i Norge utkonkurreres av dårligere lønns— og arbeidsvilkår. Idet utlendinger ansettes i norske produksjonsbedrifter til bedriftens alminnelige lønns- og arbeidsvilkår, er det sjelden man hører noe om at dette er et problem. Furre viser ellers ikke til hvilke eksperter som hevder at Norge trenger mer «svettende arbeidskraft». Men jeg er ellers enig i at vi skal ønske arbeidstakere fra våre naboland og andre hjertelig velkommen. Fellesforbundets medlemmer har gjennom tidene gjennomført mange oppdrag, hvor vi har arbeidet side om side med gjestearbeidere fra mange nasjoner. Men vi har alltid stilt som krav at arbeiderne minst skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Da har dette fungert, og jeg har heller ikke registrert noen politisk uenighet om at det må være slik.

Innenfor byggebransjen finnes det også arbeidsinnvandring. Noen er her ulovlig, noen til underbetaling og noen alminnelig ansatt til bedriftenes alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. Til det siste har jeg aldri hørt et negativt ord. Vi har selv bistått arbeidere fra Baltikum å komme inn i ordnede forhold. Som Furre nevner selv, var det en del nordmenn som emigrerte ut av dette landet for å finne bedre kår. Det er en ærlig sak å finne arbeid og med det søke etter bedre kår, og de fortjener alt arbeid vi kan tilby med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Unionen Fagforening har ellers mange av våre «nye landsmenn» som medlemmer. En av disse opplevde at han ikke slapp inn på et olje- og petrokjemisk anlegg (hvor det foregikk sosial dumping), under henvisning til hans dårlige norskkunnskaper og med det sikkerhetshensyn. Idet han går ut porten, kommer et arbeidslag med polakker og går inn. Da jeg fikk vite dette, kan jeg ikke fri meg fra å tenke at, var det språk og sikkerhet; eller var det prisen?

Dårlig norsk, men flytende spansk, er vel like bra som polsk?

LOs frykt er således ikke knyttet til de arbeidsinnvandrerne som forsøker å finne seg et arbeid, men den politiske tafatthet som tillater at sosial dumping kan foregå. En annen nærliggende frykt er at når mange nok rammes av ledighet, vil historien gjenta seg og frustrasjonen vende seg mot dem som ikke bærer noe skyld, nemlig utlendingene selv.

Jeg mener spørsmålet som må stilles er; har norske politikere råd å legge til rette for billig utenlandsk arbeidskraft, og betale våre egne arbeidere med trygd? Dersom svaret er ja til det, bør de fortelle oss det, og foreslå hva annet vi kan finne på å gjøre. Er svaret nei, bør det ikke legges til rette for mer arbeidsinnvandring før vi har et system som sikrer at sosial

dumping ikke forekommer.

Roger Pilskog, leder Unionen Fagforening Fellesforbundet