Av Svein A TvedtenBergen

Har dette noe med Frp, og dermed nesten hver fjerde nordmann å gjøre? Ja, mer enn mange ønsker å tro.

Frp gir oss inntrykk av at de aller fleste innvandrere og flyktninger bare er kriminelle snyltere og lykkejegere, at de koster oss nordmenn masse penger, og at de er ute etter å lure godtroende norske myndigheter.

Med sin faste, langvarige, konsekvente og ensidig negative fokusering på innvandrere og flyktninger legger Frp grunnlag for fremveksten av rasistiske miljøer som Boot Boys og andre. Frp ønsker ikke å legge forholdene til rette for innvandrere, men er raske til å moralisere over at enkelte av dem blir kriminelle. Frp vil ikke «importere mer kriminalitet». Karin Woldseth vil «eksportere problemet».

Erfaring viser at negativ fokusering på innvandrere er en del av Frp sin strategi for å bygge partiet. Da hjelper det lite at Carl I. Hagen prøver å kaste ut enkeltpersoner av partiet, eller å hindre kandidater i å komme på Stortinget. Dag Danielsen, Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm representerer ganske enkelt partiets syn på innvandrere.

Mer taktiske politikere kan uttrykke seg annerledes. Men innholdet i politikken og menneskesynet er det samme. Terje Søviknes kan nok virke uskyldig, men han spilte på de samme strengene da han tillot seg å gjennomføre et «innvandrerregnskap» i Os kommune. Dersom et regnskap over handikappede hadde vært like godt egnet til å gi samme velger-oppslutning, må vi ut fra et slikt syn på mennesker være forberedt på at også det kan komme.

Kanalisering av negative holdninger mot små, utsatte grupper er ikke noe nytt fenomen i Frp. Tvert imot har partiet lange tradisjoner i å hente stemmer med en slik taktikk. Jeg er gammel nok til å huske at Carl I. Hagen først blinket ut enslige mødre som sitt mobbe-objekt, deretter late nordlendinger, og så pakistanere. Hvorfor ikke jøder, uføretrygdede eller alle som går med briller? Hva er i så fall den prinsipielle forskjellen?

Alle tar avstand fra drapet på Holmlia. Men det er i det små og hverdagslige at en legger grunnlag for en moralsk og etisk ansvarlig holdning overfor andre. Det er «hverdagsrasismen» som er den farligste. Utestengingen fra arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Det ledige setet på bussen som ingen vil sette seg på. Vitsene.

Hverdagsdiskrimineringen kan se uskyldig ut. Det er ikke like opplagt at vi alle må ta avstand fra den. Men i likegyldigheten overfor den dannes en underskog som gjør det mulig for ekstreme miljøer å vokse fram.

Hvis ikke fremtredende politikere ønsker å gi klare, entydige signaler om et etisk forsvarlig menneskesyn, vil det alltid kunne dannes grupper med holdninger som den i Boot Boys.

Gjennom sitt stemmefiske i grumsete vann, med sin generelle mangel på respekt overfor stigmatiserte og vanskeligstilte grupper og gjennom sitt spill på nordmenns angst og skepsis overfor innvandrere, er Frp med på å danne og befeste holdninger som i siste instans kan lede oss til drapet på Holmlia. Under gitte omstendigheter også enda mye, mye lenger.

Jeg har lenge undret meg på hvordan Frp, med sitt menneskesyn, kan stå så sterkt på Sør— og Vestlandet. Er Frps menneskesyn virkelig forenlig med kristen etikk?

Alle og enhver bør gå i seg selv og spørre hvordan drapet på Holmlia kunne skje, og hva vi kunne ha gjort for å forhindre det.

Carl I. Hagen har et særlig ansvar for å være den første til å ta et grundig oppgjør med etikken i eget parti.