debatt Av Torbjørn Hansen, stortingskandidatHordaland Høyre

Frp har objektivt sett en innvandringspolitikk på linje med resten av partiene på Stortinget, men skiller seg drastisk fra andre partier ved å spille på innvandringsfiendtlige holdninger når politikken markedsfører til velgerne. Nominasjonsprosessen i Frp viser at personer som Hedstrøm og Kleppe, med en grumsete holdning til innvandring, fremdeles er Frps frontfigurer.

Når Søviknes senest under nominasjonsmøtet i år uttaler at «kriminelle innvandrere skal sendes rett hjem», så bidrar han til stigmatisering av en hel gruppe mennesker. Det er språkbruken og presentasjonen av Frps innvandringspolitikk som bidrar til fremmedfrykt og negative holdninger til innvandrere og fremmedkulturelle, ikke det objektive innholdet i politikken. Bruken av retorikk og presentasjon av budskapet er ikke et tilfeldig valg for Frp. Innvandringsutspillene er trolig en bevisst bruk av retorikk fordi det hisser opp velgerne. Mobbingen gir økt oppslutning om Frp. Det fenger bra.

Knut Vidar Schjenken, fast bystyremedlem for Frp, skriver i BT i januar 2001 om innvandrere i Bergen. «Hvorfor skal vi ta imot alle disse som ikke er flyktninger? Er det fordi vi har for lite heroin og ecstasy her i byen,» uttaler offiseren fra Haakonsvern. Uttalelsen er totalt uakseptabel. Søviknes og Sortevik samtykker stilltiende til denne typen utspill. Er det fordi de vet at slik mobbing selger bra hos rasister og folk som frykter innvandrere? Hadde utspillet vært i et annet parti, ville det definitivt vært finito for en politisk fremtid. Men ikke i Frp. I Frp er slikt populært. Det signaliserer styrke.

Frps voldsomme fokusering på kriminalitet blant innvandrere, som tross alt er et begrenset problem knyttet til et fåtall personer, gjør at partiet nører opp under strømninger i befolkningen som fører til økende rasisme. Når Frp i mange år har sådd mistenksomhet og ensidig kritikk kan de ikke vente å høste harmoni. Dette ser vi nå resultatet av gjennom økende vold mot innvandrere i Norge.

Å henge ut innvandrere som gruppe, strider sterkt mot Høyres vektlegging av respekt for enkeltindividet. Toleranse og respekt for enkeltmennesker er et verdisyn som Høyre ikke kan inngå kompromisser på. Derfor er det problematisk å akseptere at Høyre skal bli tettere assosiert med Frp. Særlig i forhold til et eventuelt regjeringssamarbeid, selv om praktisk politiske spørsmål lett kan løses. Avstanden i holdning til sentrale verdispørsmål er milelang, og det er vanskelig å se konturene av en ny holdning fra nåværende ledere i Frp.

Hagen og Søviknes må ta ansvar, legge om stilen og språkbruken, og ta et reelt oppgjør med partiets retorikk i innvandringsspørsmål. Mobbing av innvandrere kan ikke aksepteres. Dersom Frp vil være med i det gode selskap må partiet slå ned på grumsete politikere som spiller på rasisme og fremmedfrykt. Men da blir det kanskje åpent i rekkene?