Av John Steffensen Warloe røper en forunderlig tro på at høyere lønn gir bedre lærere — og at alt i tilværelsen kan måles og innveksles i penger. Han taler varmt for «brukerundersøkelser» og «større krav til elevenes læringsutbytte og resultater». Offentliggjøring av karakterer er løsenet - uten den minste forståelse for at skolen er så meget, meget mer: Skolen skal gi både teoretiske og praktiske kunnskaper, sosiale ferdigheter og moralske holdninger. Skolen skal «fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling» heter det i læreplanen.

Høyres «brukerundersøkelser» vil aldri i livet kunne fange opp alle sider ved skolehverdagen. Det er forstemmende å lese Henning Warloes BT-innlegg, en «Simsalabim-politiker» som synes å vite alle ting så inderlig vel, som snakker varmt om kvalitetsheving i skolen - men som i neste omgang røper at han har lite innsikt i skolehverdagen. Warloe gjør seg videre til varm talsmann for «tilpasset undervisning for den enkelte elev ut fra evner og anlegg», vel vitende om at hans eget parti i regjeringsposisjon har medvirket til at tilbudet til de svakeste elevene det siste året er blitt dårligere - og at Høyre heller ikke ønsker å sette noe tak på hvor mange elever en lærer skal kunne forholde seg til i et klasserom. Og så må vi ikke glemme at det var Warloes parti, Høyre, som i valgkampen ivret for «å satse på skolen», et løfte som altså blant annet resulterte i at kommunene (før første gang siden 1948) blir lærernes fremtidige forhandlingsmotpart.

Tatt i betraktning vår tids elendige kommuneøkonomi, gir dette i sannhet dystre perspektiver. Og her er jeg ved sakens kjerne, jfr. innledningen: Det var nettopp i elevenes interesse at staten i 1948 satte en nasjonal standard for avlønning av lærerne. Det handlet om e n hetsskolen , en mest mulig lik skole uansett hvor i landet skolestuen befant seg. En bærende demokratisk og sosialt utjevnende institusjon i vårt samfunn. Man laget et lønnssystem med målbare kriterier som kompetanse, ansiennitet og oppgaver for å sikre at alle kommuner - alle elever - skulle få så kompetente lærere som mulig. Den økonomiske situasjonen var den gangen dramatisk - med svært store ulikheter kommunene imellom. Mange kommuner hadde ikke engang råd til å betale lærerne.

For at dagens kommuner skal få endene til å møtes - få godkjent sine budsjetter - oppfordrer Warloes partikollega i regjeringen, Erna Solberg, blant annet å se på avlønning av lærerne: Lærerlønn skal bli kommunal salderingspost!

6. desember i fjor lovte utdanningsministeren å «ta tak i problemet» om at norske lærere holder ut stadig kortere i jobben. Gjennomsnittlig pensjonsalder for lærere er i dag 56 år(!). Bare tre prosent av lærerne har de siste to årene holdt ut i jobben til de har oppnådd ordinær pensjonsalder; 67 år! Ett av tiltakene fra Clemets side ble altså å overlate ansvaret for lærerne til økonomisk vanskeligstilte kommuner ...! Slikt er å holde folk for narr!

Warloe har frekkhetens nådegave når han forsøker å gi inntrykk av at Høyre er skolens høye beskytter - eller velgjører, at lærerne kun meler sin egen kake, og at «fagforeningspampene i Utdanningsforbundet» har en skjult agenda når de motsetter seg Clemets KS-vedtak. Denne delen av Warloes innlegg er så full av usakligheter at jeg ikke gidder å kommentere dem engang. Enda jeg ikke er tillitsvalgt - eller «fagforeningspamp» som Warloe ynder å kalle dem.

Jeg er alvorlig bekymret for norsk skole på sikt. Den markedsorienterte Høyre-skolen ønskes på ingen måte velkommen av det store flertallet av lærerne. Alle gode krefter i Norge må nå slå ring rundt den offentlige skolen. Det er mellommenneskelige relasjoner som skaper en god skole. Ikke økonomiske transaksjoner, slik Høyre og de andre regjeringspartiene har sett seg blind på.

Og jeg vil sparke ballen tilbake til Warloe og bruke hans egen terminologi til svar: Husk at Norge først og fremst er til for folket - ikke for politikerne! »

Ett er i hvert fall sikkert: For meg - og veldig mange andre lærere - blir Høyre et helt uaktuelt valg i overskuelig fremtid. Partiets skolepolitikk henger nemlig ikke på greip!