Kurset er det første i sitt slag i Norge, og har vakt stor interesse både hos krisesentre over hele landet og hos myndighetene. Nylig tok justisminister Odd Einar Dørum kontakt for å få møte de ansvarlige for kurset.

— Var nødt til å plage

  • Jeg ble plaget i 14 år. Fikk høre at han var nødt til det, fordi jeg provoserte og var så ufølsom. Han kunne tvinge meg til å være våken i tre døgn for å få vite hvorfor jeg hadde snakket med den eller den mannen. En stund trodde han at jeg var kjæreste med omtrent alle menn i familien hans. Han var sykelig sjalu, sier «Silje» (35).

Vi møter henne og de andre damene på et hemmelig sted i Bergen. Det er kurskveld, men ingen har fortalt mennene sine hvor de er og hvem de er sammen med. De har diktet opp treningstur eller besøk hos venninner. Hvis han hadde visst, hadde flere av dem vært i livsfare.

- Ikke bare å gå

  • Mannen min sa at han kom til å ta huset og ungene fordi jeg ikke hadde bevis for plagingen. Jeg ble utsatt for psykisk vold i årevis. Ofte har jeg tenkt at det var bedre om han hadde slått. Hadde jeg hatt et røntgenbilde med benbrudd å vise frem, ville jeg nok blitt trodd, sier «Lise» (40).

Det har tatt dem lang tid å våge seg på kurs. Flere har reist fra mannen før, men han klarte å lure eller true dem tilbake. Noen av kvinnene frykter at de blir skadet eller drept hvis han oppdager at de vil gå fra ham.

Som en frosk i vann

Hvordan i all verden har du holdt ut, er spørsmål kvinnene ofte får når de forteller om overgrepene de har vært utsatt for.

— Først når jeg ser tilbake, ser jeg hvor ille det egentlig var. Jeg pleier å sammenlikne situasjonen til kvinner som lever i voldelige forhold med en frosk i vann. Slipper du frosken opp i kokende vann, hopper den ut med det samme.

Slipper du den opp i kaldt vann og gradvis varmer opp, merker den det ikke før det er for sent. Sånn er det med oss også. Vi tilpasser oss det meste. Siden det går gradvis, ser vi ikke hvor sykt det er. Når vi gjør det, er det gjerne for seint, sier «Lise».

Fri, fattig, fornøyd

Av de ni kvinnene på kurset har to forlatt mennene sine. De andre sier de vil gjøre det. «Lise» har nylig fått skilsmissepapirene sine.

— Frihetsfølelsen er fantastisk. Hadde barna bodd hos meg hadde jeg vært lykkelig.

— Jeg har ingenting av verdi, men jeg har fått livet mitt tilbake, sier «Silje». Etter 14 år er hun fri og fattig. Men fornøyd.