Av fylkestingsrepresentant Arne Jakobsen (Ap), Bergen

Alt ved fremleggelsen av budsjettet høstet regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 kraftig kritikk. Regjeringen forsøkte å fremstille sitt budsjett som et krafttak for bekjempelse av fattigdom. Vi husker òg at denne fremstillingen fra regjeringen ble kraftig tilbakevist. Etter hvert sto den ene organisasjonen etter den andre opp og imøtegikk regjeringens fremstilling. Handikapforbundet, FFO, Velferdsalliansen, Fattighuset og LO er eksempler på organisasjoner som nærmest entydig ga statsbudsjettet karakter som usosialt. Blant kritikerne finner en også Fremskrittspartiet. Alle husker vel Carl I. Hagen, Siv Jensen og John Alvheims forargelse over at regjeringen kunne forslå kutt i gravferdsstønaden og egenandelene for medisin på blå resept og andre viktige tilskuddsordninger overfor funksjonshemmete. Var det ikke kraftuttrykk som «ekstremt usosialt forslag» som kom fra de nevnte Frp-eres munn?

For å sikre flertall for statsbudsjettet for 2003 inngår Fremskrittspartiet en budsjettavtale med regjeringen. Men er det de usosiale punktene som Frp har gått til angrep på som blir rettet opp? Nei, lite blir rettet opp.

Skattelette til dem som har mest blir prioritert fremfor velferdstiltak til dem som har minst. Når Fremskrittspartiet hadde makt, når Fremskrittspartiet hadde regjeringens skjebne i sine hender, valgte de altså å velge bort de svakeste. Fremskrittspartiet prøver å fremstå som de svakestes talsmann. Partiet for dem som «sitter nederst ved bordet». Men når partiet må velge, når partiet kommer i nærheten av makt, ser vi partiets sanne janusansikt. Da blir billigere sprit, billigere campingvogner og lavere avgifter på motorsykler viktigere enn å forhindre «ekstremt usosiale forslag». Fra nyttår kan nordmenn glede seg over at 60 prosent sprit blir billigere, men gravferdshjelpen forsvinner og fritak for egenandeler for medisin på blå resept blir redusert for store grupper.

Når Fremskrittspartiet fikk makt valgte de spriten — men gravferdsstønaden forsvinner.

Campingvogneiere og motorsyklister blir prioritert fremfor lavere priser på kollektivtrafikken. De ressurssterke blir igjen foretrukket fremfor eldre, barn og unge som er de store brukere av kollektivtrafikk.

Men tar partiet ansvar for sine handlinger? Selv om Fremskrittspartiet sitter i stortingssalen og stemmer for de samme nedskjæringene, fortsetter de å hudflette regjeringen for å fremme forslag om «ekstremt usosiale kutt». De løper fra sitt ansvar - de skylder på andre - maken til dobbeltmoral skal en lete lenge etter. Fremskrittspartiet viser her sitt sanne ansikt, janusansiktet. Å snakke om én ting - men i handling gjøre det stikk motsatte - er i beste fall å karakterisere som «å føre folk bak lyset».

Skal vi bekjempe fattigdom, skal vi utligne forskjellene i Velferds-Norge, må vi fordele bedre. Vi må ta fra dem som har mest, og gi til dem som har minst. For eksempel ved å innføre skatt på aksjeutbytte. Fattigdom bekjempes ikke ved å ta fra dem som har minst.